Rekk opp hånden den som ikke før eller senere har havnet på Café Europa på Københavns Amagertorv. Det er noe med den, den klassiske wienerkafeen som ble åpnet i 1989, året Europa igjen ble Europa, av motefamilien Nørgaard. Er det fordi den er det første tilsynelatende anstendige stoppestedet i gågaten Strøget etter en endeløs rekke kebab- og take-awaysjapper, en oase av sjarm? Er det utsikten over Amagertorv? Er det det klassiske utseendet, som om den har ligget der i langt mer enn én generasjon?

Et sted som Café Europa får mye gratis bare på grunn av beliggenheten.

Kontinental stemning

Inne er det fiskebensparkett, glasstak med krystall-lamper, grønne planter og stoler i kunstrotting; stemningen er varm, uformell og kontinental, hvitt papir over hvite duker på bordene, og fire laminerte menykort på hvert bord.

Vi hadde ikke bestilt bord og ble vist inn i et lyst, til å begynne med folketomt rom, en anretning unna hovedrommet.

Menyen burde tekke de fleste, enten de som ramler fyllesyke inn fra danskebåten på jakt etter sen frokost, eller soignerte københavnere med ønske om en klassisk lunsj. En håndfull brunsj-spesialer forsøker å dekke over det meste innen skandinavisk og amerikansk formiddagsmat, klassiske smørrebrød finnes på en annen liste, den tredje menyen byr på salater og sandwicher, og den fjerde på drikke, fra prosecco til limonade og kaffe.

For mye av en god ting

Pepper falt for fristelsen av en brunsjburger, der en briochebolle skulle omslutte det meste et brunsjsultent hjerte kan begjære – en 20 centimeter høy Dagoberts drøm, skulle det vise seg da tårnet kom til bordet. Lagvis lå portobellosopp, potetrøsti, eggekake, bacon, ost, pølse og grønnsaker mellom brødet. En drøm av en bakrusoppstiver, men nokså uhåndgripelig, og så altomfattende at Pepper syntes det var vanskelig å både håndtere den og isolere hver bestanddel.

– Alt flyter sammen smaksmessig, sa Pepper.

– Og både eggekaken og røstien virker veldig ... industriell.

Salt gikk for tartar, som ble servert på en trefjøl så overlesset at det var vanskelig å angripe den med kniv og gaffel. Strengt tatt var det mer tilbehør enn tartar, inkludert en fritert løkring, store syltede løk, posjert egg og samme potetrøsti, samt en velsmakende estragonmajones og små triangler ristet rugbrød. Det var godt nok, men litt overlesset og samtidig pregløst.

Måltidet gikk unna på i underkant av en time, slik at selv travle dagsturturister uten annet mål for lunsjen enn å bli mette, kan gi seg shopping og sightseeing i vold med velfylt vom.

Café Europa er langt fra det verste stedet å havne på lykke og fromme i København, men gourmetturister kan godt unne seg litt mer research for å optimalisere måltidene; rause porsjoner veier ikke helt opp for middels smak. Også her gir den danske kronen økonomisk motgang; 760 kroner for lunsj inkludert to limonader og en kaffe blir en stiv pris for et mettende, men høyst ordinært måltid – og får Oslo til å føles rimelig.

* (Vilkår)