Det var en vakker vårdag på Holmenkollen Restaurant. Det var så skyfritt varmt i været at uteserveringen var fullsatt. Salt og Pepper var de eneste norsktalende gjestene, det er jo kort vei til Holmenkollen Restaurant for lunsjsultne hoppbakketurister som kommer for å spise og se utover Oslo. Og utsikten, den er helt spesiell. Det samme kan ikke sies om menyen. Den består av ni trauste retter fra 225 kroner og oppover.

– Hjort, sild, köttbullar og skandinavisk asjett, leste Salt.

– Turistmeny, konstaterte Pepper.

– Men det gjør jo ikke noe hvis det er velsmakende. Oslo-folk stikker jo ikke til Holmenkollen i lunsjpausen.

Men det er ikke uvanlig å se forretningsfolk med internasjonale kunder her, konferansegjester – og i helgene: familieselskaper. Da Christian Ringnes kjøpte restauranten ved årtusenskiftet og flyttet inn med porselenshvite elghoder og høyglansede rokokkostoler, hadde det vært servering i huset i over 100 år. Allerede i 1891 marsjerte de sprekeste, men de late og velholdne tok hestedrosje. Først syv år senere kom Holmenkollbanen og folk flest.

Treg service

– Er det ti minutter siden vi kom? Servitøren svinser bare forbi. Jeg går inn og henter ham, sa Pepper.

De fikk endelig vin i glasset, husets beste hvite, ifølge servitøren. Han virket utilpass. Kanskje han var ny. Men så kom neste mann, like utilpass. Og slik fortsatte det. Et øyeblikk var alt likevel nesten perfekt: vårstråler i ansiktet, panoramautsikt og et glass kald Sancerre – en frisk og fin Grande Réserve fra Henri Bourgeois.

Da maten omsider kom, måpte Salt ned på tallerkenen: der lå tre, lubne hvite asparges i en pytt av noe kokken hadde døpt ramsløkhollandaise.

– Det ser ikke ut…

Den i overkant syrlige sausen med grønnskjær hadde skilt seg. Det var lite som minnet om den ellers vidunderlige klassikeren hollandaise. Aspargesene var heldigvis riktig tilberedt. Retten koster 245 kroner, like mye som en treretter på en god spansk restaurant, tenkte Salt og kikket flau bort på det spanske paret som hadde bestilt samme sesongdelikatesse.

På Peppers skandinaviske tallerken lå en løvtynn skive god gravlaks, en kald potet, en spiseskje skagensalat som minnet mest om noe du får kjøpt i butikkplast, et beskjedent sildestykke, en rå eggeplomme og et raust stykke uinteressant Västerbotten-ost.

– Men knekkebrødet med et hint av karve smaker jo riktig så sjarmerende, kommenterte Pepper syrlig.

Utsikten eneste glede

Utsikten kan bare sammenlignes med den fra andre storstuer i høyden, som Grefsenkollen og Ekebergrestauranten. Så hvis du har en utenlandsk gjest du ønsker å imponere med mer enn naturskjønne omgivelser, dra heller nord og østover.

På Holmenkollen Restaurant kom regningen for to lunsjretter, to kaffe, boblevann og to glass vin på nesten 1000 kroner.

– Jeg føler meg ranet av Ringnes, konkluderte Pepper.

– Jeg kunne ikke vært mer enig, nikket Salt.

Lunsj i byen? Prøv Sentralen

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her

Se video:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.