Det var en av disse småkjølige sensommerukene, og det var tid for lunsj på Fiskeriet.

I 75 år huset lokalene i den gamle Operapassasjen fisk- og viltbutikken Erling Moe. Da spesialforretningen stengte, ble den heldigvis erstattet av en ny. Fiskeriet har både ferskvaredisk og restaurant. Skjønt, restaurant kan den knapt kalles. Du bestiller i baren, plukker med deg bestikk og drikkevarer, og så kommer maten til bordet når den er klar. Menyen står på en stor, svart tavle.

– Utsolgt, utsolgt, utsolgt, leste Salt.

Det gjaldt fiskekaker med brød og aioli, ceviche, bacalao og den eneste desserten på menyen, sjokoladefondant.

– Hverken fiskekaker eller bacalao er avhengig av vær eller sesong. Og jeg vil tro at fiskedisken i andre enden av lokalet har fisk som egner seg til å spises rå, hvisket Pepper.

Mens de tenkte seg om, kom et lag med arbeidskarer trampende inn.

– Hvor lang tid tar det å lage tre fish and chips? spurte den høyeste av dem.

– 20 minutter, pleier vi å si.

Fos Salt og Pepper falt valget på kremet fiskesuppe og fish and chips. De betalte, fikk en kurv med surdeigsbrød og aioli, bestikk og glass i hendene, og beskjed om å peke på hvilket av utebordene de ønsket å sitte ved.

– Fortausplass på Youngstorget er hyggelig, sa Pepper.

Pågang på torget

Surdeigsbrødet var ferskt og godt, aiolien litt tam.

– Mmm, sa Salt. Jeg har ikke smakt hylleblomstsaft siden den lille, billedskjønne grønne flasken fra danske Søbogaard kom til Grünerløkka for noen år siden. Den var altfor søt, men denne fra Ringi har jeg sansen for, den er syrligere og friskere.

– Suppe og fish and chips, sa servitøren som plutselig sto ved bordet, bare ti minutter etter at de hadde lagt inn bestillingen.

Salt hevet øyebrynene. Suppen var grå. Pepper var langt mer fornøyd med synet av sin mat. Og fiskestykkene knaste i møte med munnen.

– Torsken er fløyelsmyk og frityrbehandlingen perfekt. Jeg tror de må ha spandert eksklusive ryggstykker på meg. Potetene er også ypperlige, sa Pepper.

Tartarsausen var grei, men i likhet med aiolien var heller ikke den laget med tilstrekkelig kjøkkenkjærlighet. Pepper var spent på fiskesuppen med det gustne uttrykket.

– Du, den er faktisk veldig god, sa Salt, tydelig lettet.

– Kokt på skatter fra havet og kremet med ekte fet vare. Grønnsakene er passe sprø og fisken fersk.

Mens de spiste, parkerte en lang rekke lastebiler rett på utsiden av fortauet.

– Følelsen av å være innesperret trekker ned opplevelsen noe, sa Salt.

– Tja, jeg tror vi er litt tidlig ute. Hadde vi ventet en halv time som alle andre, ville vareleveringen sikkert vært over, sa Pepper raust.

Kjapt og godt

Og bilene forsvant like raskt som de kom. Det gjorde ikke de to uniformkledde mennene fra Brann- og redningsetaten – som også hadde valgt lunsj på Fiskeriet. De så fornøyde ned på tallerkenen, tok en bit, og enda en, og så enda en. Deretter tok den ene opp kameraet og foreviget porsjonen med fish and chips.

– Kanskje han driver matblogg, humret Salt.

Lunsjen kom på rundt 400 kroner for to retter og drikke.

– Gamle Erling Moe ville sikkert snudd seg i graven av servicenivået, men det er jo nettopp slik dette er lagt opp. Prisene er lave, maten kommer raskt. Og den er god.

Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.