Duften av brun café og svette turgåere slår i mot en på Frognerseteren, et av hovedstadens mest etablerte etablissementer.

- Men det føles veldig befriende å bli geleidet bort til en svalt bord med en nystrøket hvit duk, enn å stå i den kafékøen, sukket Salt på vei inn i Finstua.

Ute skinte solen, og det vrimlet av en salig blanding av turister, småbarnsfamilier, turgåere og eldre. Alle i nærmest desperat jakt etter et av bordene på stedets uteservering.

- Hvis vegger kunne snakke, sa Pepper og så seg rundt i det intime lokale med laftede vegger.

Rik historie

Frognerseteren har spektakulært utsyn over Oslo. Stedet ble bygget i 1891 etter at Oslo kommune kjøpte eiendommen av Thomas Heftyes enke. Det karakteristiske huset i dragestil ble et populært sted, som etter åpningen av Holmenkollbanen i 1915 ble enda lettere å komme til. Siden 2003 er det Tandberg eiendom som har eid stedet som siden starten har blitt drevet som kafe og restaurant.

Uforglemmelig utsikt, forglemmelig mat

Tykke menyer og drikkevarer kom raskt. Barnemenyen inneholdt for én gangs skyld mer enn pølser og pommet frites. Valget falt på finnbiff med tyttebær til den yngste lunsjdeltageren.

- Dette er jo stedet for søndagslunsj med familien, bra de tar barna på alvor, sa Pepper og valgte en kjølig gazpacho med hvit asparges som forrett etterfulgt av reinsdyr.

Salt gikk for rulade av kje til å begynne med, etterfulgt av kalv med portvinsaus og blåmuggost.

Temperaturproblemer

Vinkartet fristet med gode kjøp på glass. Men flaskeutvalget var heller litt traust og kjedelig.

- Men et glass sauvignon blanc fra et av Sør-Afrikas beste vineri Springfield til 125 kroner er ikke ille, kommenterte Pepper.

Varmt brød med iskaldt smør kom på bordet og rett etter en kjølig og perfekt laget gazpacho. Den hadde en lett tomatsødme akkompagnert med et fint sting fra chili, men den hvite aspargesen var dvask og vandig. Og mest sannsynlig blanchert for altfor lenge siden. Kjeruladen kom med en ferdig kuttet posesalat, og den hadde nok vært god om den ikke var servert på fire grader. Rettens opptur var en lett grillet chevre.

Finnbiffen kom observant nok sammen med foreldrenes forrett, men var kanskje i tørreste laget samtidig som den bar preg av å være varmet opp igjen. Noe man særlig reagerer på når prisen er 175 kroner.

Sommerens taxfree-kupp

Til reinsdyret falt valget på et glass Crozes Hermitage, som skulle vise seg å være bedre enn selve retten til 395 kroner. Kjøttet var fin stekt, men lunkent. Det samme var potetene, grønnsakene og soppen som ble servert sammen med en noe smaksløs og sirupsaktig viltsaus.
Salts kalv led samme skjebne temperaturmessig, men her var det tilbehøret som ødelagte helhetsinntrykket mest. Syltet gulrot med appelsin der eddiken dominerte alle de andre smakene på tallerken er bare unødvendig. Det samme er en merkelig portvinssaus som er smaksatt med en blåmuggost som smaker kork og mugg, ikke ost. I tillegg kom retten med militærgrønne brekkbønner og en kompakt og knudrete potetpuré, som ble liggende igjen på tallerken.

Reddet av desserten

Frognerseteren har vært berømt for sine desserter helt siden stedets tidligere driver Karl A. Samuelsen kreerte stedets berømte eplekake på 20-tallet.

- Den må jeg bare prøve, sa Pepper. Mens Salt valgte mille feuille med sitronkrem og bringebær.

Begge to var perfekt dandert og måltidets høydepunkt. Det samme gjaldt vaffelen fylt med smarties servert med is til bordets barn.

- Det er en befriende hipsterfri service her oppe, alt kommer til rett tid, og all service sitter i ryggmargen på servitørene, sa Salt.

Men med et så fantastisk lokale, og en legendarisk utsikt hadde lunsjen blitt en innertier om kvaliteten på maten hadde vært mer konsekvent, og kjøkkenet hadde hatt orden på temperaturen. For en lunsj her oppe er ingen billig affære.

2.685 kroner for to tre-rettere, en barnemeny i tillegg til tre glass vin, to flasker vann og kaffe, er i dyreste laget, selv om servicen var upåklagelig.

Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.