Å komme inn på The Nighthawk Diner på Grünerløkka er som å komme inn i en amerikansk diner «over there». Skinnende krom på veggene, båser med skaisofaer, svingstoler langs baren og en servitør som spør «table for two?», riktignok med en veldig lite amerikansk aksent.

Vente

Vi har vært her før og opplevd endeløs kø, men denne hverdagsformiddagen fikk vi bord innerst i lokalet kjapt. Menyen er erkeamerikansk. Her får du solid frokost hele dagen, egg i alle mulige varianter, pluss «flapjacks», pannekaker. Fra klokken 11 tilbys en større meny, som inkluderer sandwicher, salater, omeletter og burgere, chili con carne og steak.

Ved et av nabobordene satt et par barn og fargela baksiden av barnemenyen. Et rimeligere utvalg med mindre porsjoner er sympatisk og veldig amerikansk.

Amerikansk var også den svært stressede servitøren, som omsider kom for å ta bestillingen vår. Han gikk/småløp i kappgangtempo med et nesten desperat uttrykk langs radene med bord. Her var det ikke rom for noen spørsmål om menyen eller anbefalinger.

– Stakkars fyr. De er åpenbart underbemannet, sa Salt.

35 minutter gikk fra vi kom inn, til maten sto på bordet. Da hadde vi rukket å bli både plagsomt sultne og småirriterte. Ingen servitør hadde kommet bort til oss for å beklage at det tok tid, det hadde de vel neppe tid til.

Burgeren «The Bacon and Bleu» kom med sprø bacon og en dressing med smak av blåskimmelost. Kjøttet var altfor kompakt pakket og for mye stekt. Det var tørt og tungt. Med burgeren fulgte en solid porsjon fries. Salt skulle gjerne ha hatt et «spyd» sylteagurk, som pleier å følge med burgere i USA.

Salts myke brioche-burgerbrød var fylt med pulled pork, langtidsgrillet svinenakke. Kjøttet var saftig og godt.

– Men hvor er barbecuesausen? Det er jo halve moroa ved en pulled pork-sandwich. Har de blandet den inn, lurte Salt og løftet på det oljete kjøttet.

Friterte søtpotetstaver, «Sweet potato fries», var søte og salte på en gang, og umulig å ikke spise opp. Kålsalaten manglet noe av friskheten og syrligheten til en god «cole slaw».

Mette

Vi hadde bestilt «flapjacks», pannekaker med maple syrup. Vi hadde fått pannekakene, men ingen sirup, og servitøren var ikke mulig å få kontakt med. Til slutt klarte vi å oppdrive en flaske ved et nabobord. Og pannekakene var akkurat som de skulle være: luftige, tykke, litt salte og utrolig mettende.

– Det er jo den følelsen man vil ha, at det er akkurat som i USA. Men når servicen er så elendig som den har vært her i dag, ligner det ingenting på det Amerika vi elsker, sa Salt.

Kaffen og regningen på 660 kroner kom heldigvis raskt. Men da var det en time og et kvarter siden vi hadde satt oss ved bordet.

– Og i helgene er det vel enda travlere her, sa Pepper.

Det uamerikanske tempoet gjør The Nighthawk Diner til et lite attraktivt valg for dem som må raskt tilbake til jobben etter lunsj.(Vilkår)