Trattoria Popolare nederst på Grünerløkka er som en bukse som passer til alt: jobblunsjer, fødselsdager, feiring og trøst. Den er best kjent for oksehaleraviolien, men strengt talt er det langt mer å snakke om på Popolare. Pastaen er en av byens beste, og baserer seg primært på klassiske smakskombinasjoner og velgjorte sauser. Pålitelig, kanskje til og med litt trygg, men alltid bunnsolid.

Så er det rommet da, som fremdeles trumfer som et av Oslos peneste, med uvanlig mye luft mellom bordene – om man får den italienske, høylytte ånden over seg.

Glemt og tørst i mylderet

Når vi spaserer inn rundt lunsjtider en tirsdag er uteserveringen kun halvfull, mens lokalet innenfor er helt tomt. Flere og flere inntar bordene rundt oss mens vi tar plass, og klientellet er hovedsakelig arkitektkontor på lunsjpause og par på storbyferie.

– Spørsmålet er jo alltid om man skal kjøre oksehaleraviolien eller være litt mer eventyrlysten, sier Salt matt.

Salt velger raviolien, mens Pepper prøver seg på dagens pasta, med den noe trauste tittelen makaroni med ragú. For å stilne hungeren bestiller de også prosciutti e formaggi, et utvalg charcuterie og oster.

Som vanlig ankommer husets myke og saftige focaccia på bordet nesten umiddelbart – resten av måltidet glimrer med sitt fravær før rundt 30 minutter er passert.

– Med en så god vinliste er det en skam at servitøren glemmer å spørre oss om vi ønsker noe å drikke, sier Pepper og skjenker opp et stort glass vann.

Det er tydelig at vedkommende er alene om å ta vare på gjestene både innenfor og utenfor.

Presset for tid

Når pastaen omsider ankommer, er den som vanlig solid kraftkost. Makaroni viser seg å være et noe uflatterende navn på denne pastatypen, som er tykkere, mer i stil med rigatoni. Ragúen mangler dog noe til å løfte retten.

– Mer tekstur eller krydder kanskje? Spør Pepper.

Pinligere er det at charcuteriet havner på bordet etter pastaen.

– Det er jo meningen at det skal være en appetittvekker før maten. Nå kjennes det bare litt overflødig.

Maten på Trattoria Popolare er fortsatt en av de beste i sin sjanger, men at måltidet klokket inn på over en time for noe forholdsvis enkelt gjør det vanskelig å forsvare som lunsjvennlig. Alle kan snuble i ny og ne, men nå er tiden altså inne for at Trattoria Popolare forsvarer ryktet sitt.(Vilkår)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.