Vi hadde gått forbi Hallen flere ganger, på vei til og fra Vippa. Sett den småstusselige uteserveringen på hjørnet av Fiskehallen, glimtet en fiskedisk bak vinduene og lurt på hva slags sted det er.

Vi valgte en regntung formiddag for å finne ut av det. Vi fikk en liten følelse av å ha kommet før åpningstid, eller å ha avbrutt et personalmøte. Det lå permer fremme, plastdunker med bestikk, bunker med servietter. Men i fiskedisken lå et beskjedent, men ordentlig fristende utvalg av fersk fisk og skalldyr. For Hallen Spiseri & Fiskeutsalg har nærhet til råvarene, med lokaler i fiskemottaket og engrosmarkedet på Vippetangen.

Ved siden av fiskedisken er et glassmonter med diverse gaveartikler i selskinn. Menyen er også kledd i det prikkete skinnet. Den er ikke veldig lang, men inneholder en rekke klassiske retter, som østers, kokte reker, fiskesuppe, skalldyrrøre og blåskjell i diverse varianter.

– Dette er noe annet enn Vippa. Ingen kombucha, bao buns eller fruktsaft fra et lite presseri i ei lita bortgjemt bygd, sa Pepper, og helte eplemost fra Hansa i glasset.

Kos

Selv om Hallen ligger på kaikanten, er ikke utsikten mye å snakke om. Her ser man enten rett på kornsiloen, som fortsatt durer og går på dagtid, eller mot selvkjørende Ruter-busser og trafikk til og fra danskebåten. Inne er veggen i mørke farger dekorert med store svart-hvitt-fotografier fra Fiskehallens fortid.

– Nå må dere kose dere, sa servitøren da han kom med maten. Det gjorde vi. Fiskesuppen kommer i liten og stor porsjon, og servitøren hadde anbefalt den lille til lunsj. Men vi hørte ikke på han, og gikk for stor versjon, som ikke viste seg å være for mye for en sulten, kald lunsjgjest. Nydelige, lubne og smakfulle blåskjell, biter av villaks og hyse kom i en kremet suppe med frisk syrlighet og anissmak fra fennikel.

«Skalldyrrøre på toast» kom ikke på toast, men som en stor kladd ved siden av et par ristede, søtlige skiver landbrød, dynket i smør. At brødet var så smørtungt, var det eneste å utsette på den «dekonstruerte» retten. Skalldyrrøren hadde raust med reker, rogn, rødløk og andre godsaker.

– Noen vil kanskje si at dette ikke er så spennende. Men noen ganger er det enkle det beste, og når det smaker så rent og godt som her, er jeg fornøyd, sa Pepper.

Tilbehøret var enkelt og ujålete: Frisk, grønn salat, en sitronbåt, lange skiver agurk og små, søte tomater. Det er egentlig ganske jålete å si at det fremstår som ujålete. Men det gjør det. Og det var friskt, «crispy» og godt til den kremete skalldyrrøren.

Hallen fremstår i det hele tatt ganske ujålete, selv om prisene ikke er de laveste: 198 kroner for skalldyrsandwich er vel på Aker Brygge-nivå. Det var flere turister blant gjestene, men også mange i arbeidstøy. Og da mener vi ikke blådress. De som hadde lue på seg her, tipper vi har brukt det lenge før skjegg, tømmerskjorte og håndbrygget kaffe ble en greie for noen år siden.

Kaffen var for øvrig ikke håndbrygget og ikke noe å skrive hjem om. Dagens dessert var ikke klar, og det eneste alternativet, is og sorbet, fristet ikke i regnværet. Det var litt nedtur etter et ellers godt måltid. Som var mer preget av vennlighet enn effektivitet. Den bedagelige servitøren ruslet i rolig tempo frem og tilbake, gjerne tomhendt.

Vi betalte 660 kroner for to lunsjretter, tre flasker mineralvann og kaffe.

«Skikkelige råvarer – på tallerken, eller med hjem», står det på nettsiden til Hallen. Og det fikk vi, skikkelige råvarer, realt tilberedt. Hverken mer eller mindre.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.