– Har vi kommet til en flyplass?

Salt stirret vantro inn i det nyeste lokalet til burgerkjeden Kverneriet: 700 kvadratmeter i det gamle DnB-bygget på Solli plass. Lokalet var standardmessig oppusset for matservering av denne typen, med en stor og generisk bar sentrert i midten av den gamle banken. Atmosfæren luktet imidlertid fortsatt av penger. Ved så å si samtlige bord satt det menn på 35 pluss (inklusiv en toppalpinist med sponset cap) i lyseblå skjorter og pulsklokker; forretningsfolk med tid og anledning til en karborik lunsj i midtuken. Gin Tonics, spesialbrygg og rødcola ble båret ut, selv om klokken så vidt hadde passert 12.00.

Tønsberg-kjeden Kverneriet har hatt stor suksess med sine ambisiøse burgere på Kaldnes i hjembyen. Fra 2016 har de også vært til stede på Majorstuakrysset, og vunnet kino- og kosematsegmentet rundt Colosseum – der det tilsynelatende «alltid» er fullt. Det samme så ut til å være tilfelle med avdeling Solli.

Les flere lunsjanmeldelseri Lunsjguiden

«Vilt godt»

– Når skal denne byen oppleve et burgermetningpunkt? spurte Pepper og foreslo å sette seg i baren fremfor det litt dårlige bordet som ble presentert dem.

Ved tappekranen sto en beskjegget mann med en stor rød plastbøtte, snuste og helte.

– Det er visst noe som er feil med ølen, opplyste den svenske bartenderen.

Etter drøyt 25 minutter og unødvendig slack service, hadde Salt og Pepper endelig to hamburgere foran seg: stedets bejublede Umami-burger, med parmesan-crust, shitakesopp og chilimajones, samt den mer konvensjonelle Burgler med salat, tomat og ost.

– Dette er en av de beste burgerne jeg har smakt her i byen. Dette er faktisk vilt godt, sa Salt med sin Umami-burger foran seg.

Også i kvalitetsburger-segmentet er det nå oppstått en ny fauna. Pionerene, med sine allerede slitne lokaler og kvalitetsnedadgående kjøttpucker er blitt «de nye McDonaldsene». Diverse mid price-kafeer er blitt tvunget til å skjerpe seg, kaste fryseburgeren i bøtten – du kan nå risikere en hamburgeropplevelse på fordums halvliter- og pestosandwich-steder. Kverneriet, som opererer med cleane luksusrestauranttoaletter og champagne til 3600 på menyen, tilhører således toppen av berget. De har ikke glemt det kvernede kjøttet på veien.

– Jeg liker at de har fått til en slags god, peppersterk og hjemmelaget variant av Big Mac-dressingen, sa Pepper om «Burgleren».

Begge kom med mm-utbrudd omtrent for hver bit.

– Og selve burgeren er også helt perfekt stekt, lyserosa i midten.

Blodig lunsj

En hawaiisk Big Wawe-øl skyllet ned de litt for salte og fettrike pommesene.

Lunsjen hadde passert en drøy time. Ved tappekranen sto fremdeles mannen med skjegg og rød bøtte og helte ut flere titalls helt sikkert drikkbare liter øl, som om han hadde den mest naturlige jobb i verden. En bartenderkollega hold ham med selskap, allerede med en Bloody Mary og pils til lunsj. Salt og Pepper ble ikke mindre steinmette av synet. Men en dessert kunne jo alltids deles i to?

To doble espressoer ble irriterende nok servert lenge før desserten, som nå nærmet seg nye 20 seige minutter med venting.

– Hva skjedde med at det å sitte i baren liksom skulle være tidsbesparende?, undret Pepper.

Endelig kom en salt karamell-is med popkorn, dandert som et hjul, frem til bardisken.

– Denne ble litt vel barnevennlig og kjedelig, sa Salt.

– Enig. Neste gang går vi kun for burgerne, sa Pepper.(Vilkår)