– Litteraturhuset er plutselig blitt et sted å se og bli sett igjen, fortalte Pepper.

– De siste gangene jeg har vært der, har det vært tjåka fullt av forfattere.

Idag var det få kjente fjes å se i kafeen, som strengt tatt heter Kafé Oslo.

Men det var livlig nok i det åpne, lyse lokalet som mest av alt minner om et lærerværelse med bokhandel i den andre enden. Også den grånende gjestemassen med fjellsekker og sjal sendte tankene til utdannelsessektoren og de mange voksne som holder kulturlivet gående.

Dansk grunntone

Dagens retter er skrevet på en tavle. Den faste menyen har en klassisk dansk grunntone av sild og åpne smørbrød, med enkelte kontinentale bestselgere som blåskjell og chèvre-salat drysset mellom.

– Hva anbefaler du? spurte Pepper, som slet med å bestemme seg.

– Det er masse smør i ertestuingen, skrøt servitøren om sin personlige favoritt, bestefarsklassikeren karbonadesmørbrød.

Pepper lot seg lokke. Smør var ikke det eneste det var masse av. Både karbonade og en tykk blings ristet surdeigsbrød var godt skjult av en blekfet ertestuing og en haug med såkalt «bløt løk».

Men karbonaden var skikkelig vare, langt fra det ferdigstekte industriproduktet som av og til gir seg ut for å være karbonade.

Kafé Oslo tar ikke lett på maten, det er skikkelige saker, og det merkes allerede fra brødskivene med små pakker av fransk smør kommer på bordet.

– Det er en bagatell, men sånne små foliepakker er så mye mer innbydende enn Tines kuvertpakninger i plast, sa Salt.

– Jeg vet. Når en restaurant legger dem på bordet, er det et tydelig tegn på at de ikke bryr seg, sa Pepper.

Ikke at smør var særlig nødvendig i møtet med karbonaden.

– I dette smørbrødet må det ligge et helt dagsbehov av kalorier. Jeg burde vært ute hele dagen på ski for å egentlig fortjene det, mente Pepper.

Salt spiste blåskjell, hvis fløteblandede hvitvinskraft var akkurat så salt og smaksrik som håpet.

– Men de små, litt harde bitene av hakket løk er forstyrrende, de skulle helst sklidd umerkelig ned, mente Salt.

Croissant, noen?

Dessertmenyen Kafé Oslo kunne varte opp med denne dagen minnet mer om kaker til morgenkaffen enn et punktum for et måltid. Hvem spiser croissant til dessert? Vi avrundet med kaffe og avsluttet det hele på under en time.

– Jeg kommer nok ikke til å bestille karbonadesmørbrød på en stund, sa Pepper, som hadde fått sin dose mat for dagen.

Det solide, og mettende, håndverket kunne vært hakket mer raffinert uten at det ble jålete, men sett under ett er Kafé Oslo er et tilgjengelig kvalitetssted med potensial for kjendis-spotting som også er ganske rimelig. Selv med et glass hvitvin og en pils til maten kom regningen på under 600 kroner.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.