Restauranten og baren på Kunstnernes Hus må være hjemsøkt, sies det. Mangt en kyndig kokk og restauratør har prøvd seg på det ikoniske rommet, men ingen har klart å holde på det lenge.

Hva er det som gjør byens kanskje vakreste lokale så umulig å lefle med?

Siste i rekken er suksesshistorien Lofthus Samvirkelag, som snart er far til intet mindre enn fire barn; et på Torshov, Tranen, Holtet og Kunstnernes Hus.

Eirik Sevaldsen og Øyvind Lofthus står i front for det man kanskje kan kalle «Oslos pizzarevolusjon», folk spiser jo nesten ikke annet lenger.

Salt og Pepper vandrer inn de fryktinngytende portene til merkbart kontinental stemning. Utenfor sitter et og annet par unge studinner, en eldre herre i jakkesett og et knippe kunstfolk fra huset.

- Dette må jo være en av byens fineste uteserveringer, sier Salt og setter blikket i menyen, som ikke overraskende nok byr på pizza uten unntak.

- Det var jo en periode de forsøkte seg på en «ekte lunsj» med Skagen-toast og wienerschnitzel, men det ser ikke ut til å ha blitt ved, kommenterer Pepper.

Trygghetens begrensninger

Salt skryter av å ha vært gjennom samtlige av pizzaene på Lofthus Samvirkelag er minst én gang. Valget lander derfor på en av nykommerne på menyen, en hvit spinatpizza med karamellisert løk, tynt skivet aromasopp og klassikeren Kvit Undredal, en fast geitost fra nettopp, Undredal i Sogn og Fjordane.

Pepper insisterer på tomatpizza, krydret med den intense italienske chillipølsen nduja, pancetta og chili.

Det slår dem at menyen på samtlige restauranter er den samme.

- Er det ikke litt fantasiløst å ha fire så forskjellige restauranter, med fire ulike kjøkken, og likevel bare servere det samme?

Forskjellen kommer kanskje frem i form av drikkevarene; Tranen har en utstrakt vinliste som tilfredsstiller både den mer tradisjonelle og eksperimentelle gane. På Kunstnernes Hus har en gleden av å kunne drikke øl fra Dronebrygg, som holder til i kjelleren og har en heller kunstnerisk tilnærming til bryggeprosessen.

Bemerkningsverdig rask

Maten kommer på bordet så å si raskere enn Salt og Pepper rekker å ta plass ved bordet.

- Oi. Det kan ikke ha tatt mer enn fem minutter fra bestilling til maten er klar, sier Pepper genuint overrasket.

Pizzaene er upåklagelige, og det vitner om en pålitelighet og konsekvent kvalitet som er imponerende, spesielt over så mange filialer over hele byen. Bunnen plasserer seg et sted mellom den syltynne typen og en mer napolitansk fyldig affære. Det er en smakssak.

- Det her er kanskje min favoritt til dags dato. Den karamelliserte løken er genial sammen med Kvit Undredal, sier Pepper mellom tyggene.

Ndujaen og chilien til Salt brenner behagelig, og gjør seg sammen med den fyldige tomatsausen på halvtykk, vedfyrovnsbakt bunn. Det er noe søritaliensk over denne kombinasjonen, som om man nostalgisk kjenner på skiten og varmen fra gatene i Campania.

Regningen for to pils og to pizzaer lander på 569 kroner – en helt kurant pris ventetiden, servicen og kvaliteten tatt i betraktning. Byens uten tvil mest omdiskuterte, men også fineste uteservering får man med på kjøpet.(Vilkår)