To kokker småpratet i det åpne kjøkkenet til det moderne og industripregete, men samtidig lune restaurantlokalet til Vaaghals i Bjørvika. Her er store glassvegger, designstoler og harde trebord.

- Bare sett dere i hjørnet så får dere hjelp av en servitør, sa den ene og pekte.

Blant tusenvis av kontorplasser i Bjørvika burde det kanskje vært flere her, undret Pepper.
Det var tidlig i uken, og klokken var passert 13.00.

- De har vel gode kantiner her da, svarte Salt.

Lunsjmenyen på Vaaghals er en kort kombinasjon av sesongens tradisjonsklassikere som svineribbe, torsk og riskrem -  og mer sesong-uavhengige retter, fremdeles i den tradisjonelle ånd. Med tanke på de nært forestående julebordene lot vi oss friste av det siste.

Vi hadde god tid og var sultne. Neste møte lå to timer inn i fremtiden.

Vaaghals serverer lunsj i lune og moderne lokaler i Bjørvika. Foto: Øivind Haug.

Store lass

Etter et godt og luftig, men noe salt hvitt brød med bløtt pisket smør, kom en diger salat med røkt lammelår, kokt egg, sprøtt rugbrød og syltede grønnsaker. Vi hadde gitt beskjed om at vi ville dele tre av lunsjmenyens retter, et ønske som ble velvillig og raust imøtekommet. Lammelåret var mørt og hadde en ren og delikat røyksmak i seg selv, men ble totalt utspilt av de syltede og søte grønnsakene i salaten.

- Men tanken er jo god, sa Salt som begynte å frykte at det ikke skulle være plass til mer etterpå. Vi lot en tredjedel av salaten ligge igjen. Pepper var svært fornøyd med myk røkelaks med frisk pepperrot, rømme og dill, toppet med lakserogn servert på det som var beskrevet i menyen som flatbrød.

- Det er lite som minner om flatbrød, men dette er veldig godt, sa pepper og tygde glad på det som lignet mer på en sprø og hjemmelaget versjon av polarbrød.

Metthetsfølelsen hadde gått fra snikende til meget tilstedeværende da en stor tallerken med oksestykket nyretapp - på Vaaghals hakket mer sofistikert presentert som «Hangar-Steak» med sennepsglaserte poteter, grønnkål og sellerirotkrem ble plassert på det svevende trebrettet på siden av bordet. Det er lurt å bygge de små bordene i to etasjer med tallerkenstørrelsen den nå litt over ett år gamle restauranten i Barcode operer med.

Kjøttet var godt og mørt, men det manglet litt salt og smak. Når fritert bitter grønnkål er tallerkenpartner, hadde det vært mer vellykket med et mer fettholdig kjøttstykke.

Effektiv lunsj

Selv om vi ble sittende alene de første minuttene, var serveringen så rask og effektiv som man bør forvente når det står skrevet lunsj på menyen. 

Pepper traff blink med sin dessert: stjerne-anis-bakte plommer med krem og sprø korn. Salt var litt mer uheldig med sin noe klumpete riskrem med kirsebær og romkompott.  

Halvannen time etter ankomst var regningen på rett over tusenlappen betalt. Mer enn akseptabelt, både med tanke på pris og tidsbruk for tre overdådige deleretter, to desserter, to kopper kaffe og to flasker frisk eplejuice. Råvarene er gode, og tidvis godt behandlet, men hvis kjøkkenet klarer å balansere smakene bedre, vil Vaaghals trekkes mange som ønsker seg et alternativ til kantinene i Bjørvika. 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.