Vi hadde syklet gjennom Frognerparken, bedøvet av syrinduft og nær utslått av denne uvanlige, intense varmen. Nå drakk vi ingefærbrus under svalende skygge fra trærne på uteserveringen til nyoppussede Frognerparken café, og i hodene våre hørte vi Lillebjørn Nilsen synge: «Kan du noen steder bedre ha det enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka alle er forsvunnet til Mallorca eller sitter i en ferjekø ved Lavik?»

I fjor søkte Oslo kommune etter nye drivere til den tradisjonsrike, 100 år gamle kafeen i Frognerparken. Oppgaven gikk til «Anne på landet», som drives av reklameparet Anne Gravingen og Bendik Romstad, kjente for sin food truck og en café i Hvervenbukta, sør for Oslo. Etter en møysommelig renovering blir det nå helårsdrift inne i det hvite huset ved Vigelandsbroen. Ute er de 100 år gamle kafémøblene funnet frem og pusset opp, de og.

Menyen står skrevet med kritt: salat, suppe, lammepølse og et par sandwicher, i tillegg til fristelser som hjemmelaget rabarbraslush og softis. Bestillingene gjøres inne, ved en disk som bugner av bakst.

– Jeg håper dette er like bra som det lover, sa Salt forventningsfullt.

Turister. Det var det. Knappe ti minutter etter at de hadde bestilt, kom en blid servitør ut med maten. Soppsandwichen var fylt med smakfull sopp og deilig smeltet ost, brødet smørstekt og sprøtt. Den grønne salaten sandwichen kom med, var langt fra neven med isbergsalat som ofte ledsager lunsjretter; her var det en fargerik miks av forskjellige gode salattyper.

Peppers salat var like variert og innbydende, toppet med baguetteskiver med gratinert chèvre, røde druer, rødløk og en passende søt dressing. Hvite og svarte sesamfrø var både dekorativt og godt.

Rundt dem hørte de både tysk, engelsk og finsk – samt Oslo-kart som knitret. Turistene hadde uten tvil funnet veien til Frognerparken café, men hvor var Oslo-folket? Gjenåpningen har ikke vært utbasunert noen steder; den største markedsføringen har kanskje skjedd på Facebook-siden til Frognerparkens venner, som har bidratt til restaureringen av de gamle utemøblene.

Institusjon

Vi gikk inn igjen for å bestille kaffe og dessert. Kunne kaffen holde like høyt nivå som maten, på en uteservering? Det gjorde den, laget med godt humør av en engelsktalende barista. Pepper elsket den syrlige, hvite toppingen på gulrotkaken, men syntes selve kaken var helt ordinær og en smule tørr. Men softisen var en laktosefylt drøm, toppet med små marengs og sitronsaus. Salt har reklamert for den siden besøket på Frognerparken café.

Prisen var heller ikke avskrekkende: 45 kroner. Totalregningen kom på 600 kroner, og vi kunne vært mette, fornøyde og på vei videre på under 45 minutter – om vi ikke hadde likt så godt å sitte der under treet.

Frognerparken café har en plass i mange Oslo-patrioters hjerter. «Feira alle eksamener der», skrev en dame på Facebook. Men så var den lenge stengt, og lenge var det bare dårlig og trist å komme dit. «Som en veikro», mente en gjest.

Nå, derimot, er Frognerparken café blitt det stedet parken fortjener. Salt og Pepper kjente en intens glede over at noen har tatt så godt grep om en institusjon i Oslo.

* (Vilkår)