Hipsterne er overalt. Surdeig og dryppkaffe, naturvin og … grøt. Grøtbaren Gryn har ligget på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgata i Oslo siden før jul og serverer grøt til frokost, grøt til middag, grøt til kvelds.

I teorien omtrent slik norsk bondekosthold var for 150 år siden, men grøten er kommet langt siden da – og siden og vikingtiden da Tormod Kolbrunarskald fikk banesår i slaget på Stiklestad i 1030 og tryglet «Drep meg, herre, men ikkje med graut» da en bondekone forsøkte å gi ham løkgrøt for å avgjøre hvor alvorlig skaden var.

Grøt med smak

Rett nok er også Gryns grøter langt fra den tamme frokosthavregrøten vi kjenner, og det havner nok en og annen løk i bygottoen. Men grøt er så mangt, og Gryn serverer grøt for en ny generasjon, fra fruktige frokostgrøter til solide middagsgrøter, pluss pizza om kvelden og vafler til dessert.

Til lunsj valgte vi en byggotto – byggryn kokt som risotto – med sopp og bacon, samt en grøt med chèvre og beter i både gult og rødt.

Servicen er kafeteria-style: Bestill og betal over disk, ta med et nummer til bordet og vent. I kassen ligger også leskedrikker fra Safteriet og den ultralokale produsenten av Tøyen-Cola og Jalla-sprite. Det gir ingen luksusfølelse, men det er effektivt og er nok med på å holde prisene nede på trivelige 148 kroner for en porsjon.

Mye penger for en skål grøt? Det kommer an på grøten, selvfølgelig.

Bacon og beter

På bordet i det store, åpne lokalet dekorert anno 2018 med mørke fuger mellom flisene, grønne planter og nakne bord, kom to rause og fargerike skåler grøt.

Med bacon som en ekstra prikk over i-en, var soppbyggottoen fullt ut i stand til å konkurrere med en italiensk sopprisotto. De kremete grynene med sopp hadde en tydelig smak av god parmesan.

– De sparer ikke på ingrediensene her, mente Salt, som satt med gaffelen i sin rødrosa betegrøt der jordsmaken var temmet av skarp, god geitost og bare etterlot seg en behagelig sødme. Grøten var toppet med fargerike, rå betestrimler for både øye og munn. Sukkertøystripet polkabete og gulbete ga god kontrast til den kremete grøten. Hadde Tormod Kolbrunarskald fått tilbud om denne grøten, ville han kanskje takket ja til et siste måltid.

Særlig hvis han hadde fått en vaffel etterpå, med forseggjort topping av marsipanrømme og friske blåbær. Kombinasjonen var ikke fullt så fantastisk som vi hadde forestilt oss, men Gryn skal ha for både idé, presentasjon og anstendige vafler med original topping.

– Dette må da være et bra sted å ta med barn og? mente Pepper.

Kaffe hentet vi selv, og alt i alt var vi ute igjen på godt under en time, fornøyde og mette i mange timer. Trend eller ei, god grøt er godt, og med et konsept som strekker seg fra tidlig morgen til sent på kveld, håper vi Gryn får leve en god stund. To porsjoner grøt, leskedrikk og kaffe samt en vaffel på deling, kostet rimelige 550 kroner. Det er i hvert fall fristende å gå tilbake for en god, sunn og effektiv hverdagslunsj. (Vilkår)