Hitchhikers dekorasjoner minnet som vanlig om et overivrig pyntet juletre. I taket henger mexicanske papirflagg, buddhistiske bønneflagg og kinesiske papirlykter hulter til bulter.

– Her skal interiøret hamre inn konseptet! Det skal ikke være noe i tvil om at de serverer eksentrisk crossover-mat, sier Salt.

Restauranten på mesaninen med utsikt over Mathallen i Oslo er kjent for frekke retter med inspirasjon fra gatemat over hele verden, gjerne to land på hver side av kloden kombinert i samme rett.

– Noen ganger treffer de, andre ganger ikke. Men de leker, og skifter menyen hele tiden. Det er morsommere enn et forutsigbart spisested som treffer hver gang, sier Pepper.

Mange å phø

Lunsjmenyen er forfriskende kortfattet: Fire retter til 145 kroner hver, tre av dem samlet i en lunsjmeny til 295, samt en dessert til 95 kroner. Salt bestiller menyen, og Pepper går for phở, vietnamesisk nudelsuppe, og dessert. Dermed er hele utvalget dekket.

– Suppen er mer mettende, så den holder i seg selv, fortalte en hyggelig servitør.

Mens de venter på maten, diskuterer Salt og Pepper duellantene i den store asiatiske suppekrigen: phở versus ramen. Anstendig og billig phở har lenge vært å oppdrive i Oslo, mens japansk ramen først har gjort sitt inntog i det siste, med street-aktige Sapporo Ramen i Hitchhikers nabobygg og mer forfinede Koie ved Torggata.

Diskusjonen blir avbrutt av et effektivt kjøkken.

– Kjempegodt! strålte Pepper etter å ha smakt på suppen.

Kraften er rund og smakfull, og enda bedre med litt hoisin, som ble supplert ved siden av sammen med sriracha. Chilisausen var det ikke bruk for.

– For meg er styrken ideell, men moren min hadde nok ikke taklet det, sier Pepper.

Suppen har to typer storfekjøtt. I toppen, fettfri filet tilberedt som tataki – brunet kjapt og rå inni, skåret i skiver. Godt og vel, det, men de virkelige godbitene er de møre, grå bitene av grytekjøtt som formelig faller fra hverandre i munnen.

Det kanskje mest overraskende med suppen var at det var få overraskelser. God, men ikke «med en vri» som Hitchhiker er kjent for.

Haikerens guide til laksen

Treretteren åpner med norske «tacos» der potetlefser avløser tortillas. Stykker av laks er gravet og smakssatt med syltet fennikel og et mildt og fint pepperrot-bitt.

– Denne er frisk og god, sier Salt og setter hodet på skakke for en ny bit.

Også den neste retten ser til andre siden av Atlanteren for inspirasjon: Meksikansk vaffel.

– Denne øvelsen med å fornorske tacoer med lomper og vafler er blitt allemannseie nå. Grådi på Tøyen har også lompetacos, og på Happolati har de servert and i blodvafler. Ikke så overraskende lenger, men jeg liker denne trenden likevel, jeg, sier Salt.

Mellom to vaffelhjerter serveres confiterte andelår blandet med mole. Mole er strengt tatt en fellesbetegnelse på fyldige, jevne sauser. Her sikter kokkene til mole poblano, en klissete saus med dype og litt bitre smaker av tørket chili og kakao. Mole poblano hevdes å være nasjonalretten i Mexico – ikke verst for en saus.

– Her hadde det vært diggere om den seige sausen ble helt over kjøttet, i stedet for å blande det inn. Mole er fantastisk – virkelig essensen av meksikansk mat. Men denne retten er litt forglemmelig, sier Salt.

Annerledes julelunsj

Pepper er fortsatt i gang med sin suppe når tredje rett kommer på bordet: Pinnekjøtt på koreansk vis. Det salte kjøttet er søtet av en seig glaze som smaker litt for mye av bare hoisin.

– Men for all del godt. Og morsomt med smuldret rekechipscrunch på toppen!

Rødkålen ved siden av hadde fått forbli ganske naturell. For så vidt befriende, men den kunne vært litt syrligere mot den feite fåreribben.

– En god vri på julemiddagen!

– Kommer du til å bytte serveringsmåte? spør Pepper.

– Nope!

Med Peppers store porsjon og Salts treretter, er vi egentlig mette. Men om det er noe Hitchhiker bestandig får til, er det dessert. Vi har søte minner fra popkorn-is, sukkerkrystaller som popper i munnen og klementinsortet med pepperkakesmulder.

På menyen denne dagen var en fyldig softis med kirsebærsaus og – også nå – knuste pepperkaker.

– Dette er helt nydelig! Superenkelt, men en perfekt smakskombinasjon, sier Pepper.

Pepperkakene har kraftig karamellsmak, og det frister å snike seg bak på kjøkkenet og raske med seg en boks hjem. Kryddersmaken kler den rike kirsebærsausen. Desserten er virkelig en innertier, også denne gangen.

– Jeg liker det veldig godt når Hitchhiker tar vare på tradisjoner, men likevel viser fingeren til dem, sier Pepper idet de ber om regningen – den kom 667 for rikelig med mat og to alkoholfri drikker.

– Nå gleder jeg meg til jul!(Vilkår)