Bak avkristnede Jakobs kirke, forbi designsenteret Doga, står et monumentalt piletre langs Akerselvas bredde. Det er dette som har gitt navn til bistroen Pila, som åpnet i oktober i fjor.

– Dette må være byens mest undervurderte restaurantlokale, sa Pepper og så opp på den lekre teglsteinsfasaden.

Den rådende bølgen i Oslos restaurantmiljø er en selvpåført tvangstrøye av det ekte og ujålete. Pila føyer seg inn i rekken. På kveldstid serverer de en nedsnobbet versjon av nynordisk, råvaresentrisk mat – den typen som ikke kommer på en barkebit eller en stein. På torsdager har de også potetball.

Back to basics, liksom.

Men samtidig: Brukt-vinylene til salgs var stilt ut i spesialsnekrede finérbokser. Veggene var kledd i ubehandlet tre, eplekasser var brukt som møbler og i taket hang industrielle lamper.

– Det er så anstrengt avslappet at jeg nesten blir stresset. Men for et flott sted! sa Salt.

Ich liebe lunch

Mens nordisk er temaet om kvelden, ser Pila til Europas beste brunsjscene på dagtid.

– Se her, ja. Dette stedet er bare en avocadotoast og en granola bowl unna å være et fullkomment, trendy frokoststed i «Kreuzkölln», sa Salt etter å ha sett menyen, med innslag som Berlinfrokost for to (et fat med ost, kjøttpålegg og frukt).

Det hadde gått gjetord om Pilas smakfulle toasts. Kanskje lunsjkokken hadde fått angst for at 2016-snakkisen toast skulle bli for mainstream – de var i alle fall fjernet fra menyen, til fordel for søte eller savoury pannekaker.

– Jeg håper de bytter tilbake etter hvert. Jeg var totalt innstilt på smeltet ost, sa Pepper med en ganske dårlig Kjell Bjarne-parodi.

Chili con carne var utsolgt, og hverken salat eller soppsuppe fristet denne dagen. De gikk for hver sin sandwich. Og for å poengtere Berlin-linken: Den ene var oppkalt etter den nobelprisvinnende Vest-Berlin-ordføreren og kansleren Willy Brandt.

– Når de først henter så mye fra Berlin, skulle jeg ønske de kunne stjålet de berømte pastramisandwichene til delien Mogg, sa Salt, som bare helgen før hadde fortært dette berget av saltet og røkt kjøtt. I Oslo er god pastrami vrient å oppdrive.

Rause smørbrød

Salt og Pepper var alene i lokalet. Derfor gikk også tilberedningen lynraskt. Servitøren (ordknapp uten å være uhøflig) kom med maten innen 10–12 minutter.

– For en raus mengde kjøtt, og perfekt stekt, sa Pepper, som hadde bestilt steak sandwich.

Den var toppet med en søtlig og smaksrik tomatchutney.

– Men det hadde nok vært diggere med skivet brød, det blir litt vrient å skjære biffkjøtt på ciabatta.

Salts borgermestersandwich hadde en ølbraissert svinenakke med et speilegg oppå. Kjøttet kunne hatt mer smak og salt, men den toastede surdeigssbrødskiven og stinget fra en grov sennep kompenserte fint.

Lag det selv:Sverre Sætres oppskrift på surdeigsbrød

Ikke minst var det godt med et lass hjemmelaget sauerkraut. De hadde til og med sneket små biter av kjøtt inn i kålen. En solbærsmakssatt eplemost fra Sandefjord var derimot et altfor syrlig drikkefølge.

– Dette er rett og slett to skikkelig velkomponerte smørbrød, konkluderte Pepper.

Godt bevart hemmelighet

Kaffen som ble servert etterpå var søtlig og med fine kryddertoner, en etiopisk Biftu Gudina brent av Five Elephant i Berlin, som om ikke Oslos røsterier er flinke nok. Men sant skal sies: Kaffen var nydelig.

– Disse koppene er rare å drikke av, da. De føles som billig plast, men du ser at det er et eller annet supermiljøvennlig materiale, sa Pepper.

På undersiden av kaffeskålen sto fasiten. Nettopp. Laget av resirkulert kaffegrut og bioplast. Byens hippeste lunsj var fullkommen.

Det meste ved lunsjen på Pila stemmer. Det eneste det skorter på, er stedets selvpromotering. På nettsiden står det bare at kaffebaren er åpen, ikke et ord om de gode lunsjrettene. I løpet av måltidet kom bare fem–seks gjester inn døren – på en fredag.

– Stedet har trådløst internett og god kaffe, men hvor er alle studentene? Jeg kunne sittet her hele dagen, sa Salt og tok på seg jakken.

Utenfor var en svær uteplass av betong, under piletreets krone, med utsikt til den andre elvebredden.

– Dette blir stedet å spise sommerlunsj i Oslo i år. Bare de klarer å holde økonomien gående frem til det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.