– Det er ingen andre her, sa Salt. Vi var tidlig ute en maidag, i håp om å få lunsjbord på Dag Tjerslands travle italienske sjømatrestaurant i Skur 33 langs Akershustranda. Bord var ikke et problem, og vi fikk raskt menyer.

Denne dagen var det utemenyen som var aktuell, også innendørs. I tillegg til dagens to-retter, med reketartar og kveite denne dagen, var det i hovedsak pizza som står på menyen.

– Drikke? spurte kelneren, og kom tilbake med mineralvann og ett glass eplemost mer enn vi hadde bedt om. Men Ringi-juice er aldri feil, og vi beholdt det mens vi ventet.

Fikk ikke mozzarella

– Jeg føler dette er mer en restaurant enn et lunsjsted, sa Pepper da de to bestemte seg for å bestille både forrett og hovedrett. Pepper ville gjerne ha mozzarella på pizzaen selv om den i utgangspunktet var uten. Kelneren sa først det kunne ordnes, men kom tilbake med meldingen:

– Vi er tom for bøffelmozzarella, så det går dessverre ikke, sa han.

– Tom for bøffelmozzarella? Er ikke det litt rart så tidlig på dagen på en italiensk restaurant? hvisket Salt.

Det tok sin tid med maten.

– Tror du det er fordi jeg var vanskelig? spurte Salt.

God fritto misto

Fritto misto er så enkelt at råvarene må være gode for at det skal være vellykket. Det var det i dette tilfellet. Krabbebollen var så grov og løs i konsistensen at det virkelig føltes som og smakte som krabbe, blekksprutringene var uten snev av seighet, kveiten perfekt stekt og saftig under paneringen.

– Men tom for bøffelmozzarella, du? Er ikke dette bøffelmozzarella? spurte Pepper.

Insalata Caprese kom i en dyp bolle full av fargerike plommetomater, klumper av herlig mozzarella, basilikumblader - og pesto. Råvarene var også her fine, men tomatene var så iskalde at det ble forstyrrende i munnen. Når sommersalaten fremfor noen serveres kjøleskapskald, er det unektelig en skuffelse.

Den ekte solsiden

Litt etter litt fyltes bordene opp. Det skulle bare mangle. Skur 33 har en fantastisk beliggenhet på Pipervikens solside, med fri utsikt over fjorden og øyene når naboen Solsiden blir stengt inne av cruiseskip så store som drabantbyer.

Inne er stilen røff og maritim på internasjonalt vis. Men benkene er komfortable, og bordene vakre. Papirservietter sørger for å holde formaliteten unna.

Det tok også tid før forrettene ble ryddet av bordet, og først nå kom det rykende varmt brød på bordet. Mens vi ventet, så vi en pizza full av mozzarella skli forbi. Det hadde vært en ærligere sak å si at kjøkkenet ikke ville etterkomme Peppers ønske om ost på en pizza som er planlagt uten.

Ubalansert vongole

Men pizzaen, en pizza parma med skinke og rucola, var en deilig sak, om enn litt soggy i midten. Klassikeren Spagetti alle vongole, traff ikke helt. Herlig, hjemmelaget pasta med tyggemotstand og ferske, søte små skjell til tross, her hadde ikke kokken helt funnet balansen mellom fett, salt, syre og sødme. Det smakte for søtt og smøraktig til å helt holde standard.

– Godt, for all del, men ikke helt slik det "skal" smake, var Salts dom.

Lang lunsj

Det var gått mer enn en time da vi var ferdige med hovedrettene og fortsatt ønsket kaffe.

– Dette gikk for treigt, mente Salt. – Men det er jo et fantastisk sted å sitte hvis man har god tid, det skal de ha.

Regningen for to glass eplejuice, mineralvann, to forretter og to hovedretter samt en kaffe på hver, kom på knappe 900 kroner. Det koster med utsikt, men en restaurant kan ikke leve på beliggenhet og miljø alene.

– Jeg hadde ventet mer av maten, og det var ikke så fullt at det burde gått utover tempoet i servicen, mente Salt.

Les anmeldelse av Dag Tjerslands andre restaurant, Baltazar

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.