Etter å ha plasket seg gjennom slaps, sklidd sidelengs ned isbelagte fortaushelninger og ploget seg vei gjennom ubrøytede snarveier, føles det velfortjent å sette seg ned ved de store vinduene til den italienske nabolagsrestauranten Lupo på Lilleborg.

Sekker med ved står godt synlig stablet ved inngangen. Duften av stekt deig med tomatsaus og ost fyller lokalet. Det lover bra for pizzapuritanere som rynker på nesen av alt annet enn steinovner.

Det var langt fra trangt om saligheten denne dagen. Lupos rødmalte trestoler lyste opp et ellers anonymt og så å si tomt lokale.

– Det er nesten litt behagelig at interiøret ikke er så gjennomført. Andre steder er ofte stylet til det slitsomme, sa Salt.

Folk på Lilleborg har tydeligvis ikke oppdaget Astrals italienske avlegger, iallfall ikke til lunsj.

– Hvis det ikke er snøen som holder dem borte, da, sa Pepper og tok en bit av ferskt og saftig grovt surdeigsbrød som var satt på bordet.

Først og fremst pizza

Bak den ensomme kokken i det åpne kjøkkenet ruvet pizzaovnen som et trofé. Inni snurret pizzaene rundt på en dreieskive som sørger for jevn skorpe.

På menyen er det for det meste klassiske røde og hvite pizzaer i tillegg til et knippe pastaretter. Salt ville finne ut hva steinovnen er god for og gikk for en variant toppet med parmaskinke, sopp og fåreosten provola. Pepper våget seg på pasta fylt med konfitert and.

Salt ble lettet da det ble klart at pizzaovnen hadde gjort jobben – perfekt sprøstekt og gyllen i kanten og en tynn bunn som samtidig er solid nok til å holde på fyllet.

– Fyllet er litt forsiktig i smaken, men tomatsausen er veldig god. Når jeg kjenner at oljen som er dryppet over, er av god kvalitet, kunne det nok vært enda mer trøkk i det andre som er oppå pizzaen, sier Salt.

Pepper angret derimot umiddelbart på bestillingen i det blikket gled ned på en knapp porsjon med ravioli, forsøkt pyntet med ihjeldampet spinat og duppende i noe som minnet om en skilt smørsaus.

– Dette ser faktisk ikke så veldig godt ut, sa Pepper og fikk et rynk på nesen som svar fra Salt.

Selv om raviolien var hjemmelaget og anden nydelig krydret i nesten søtlige juletoner, hjelper det lite når pastaen er tørr i kantene og vandig inni. Spinaten er kokt til det ugjenkjennelige og smaker ingenting.

– Dette var stusslig, sukket Pepper.

Raskt og rimelig

Måltidet ble rundet av med klassikeren pannacotta. Selve puddingen var hjemmelaget, tradisjonell med tydelig vaniljesmak og passe spenstig konsistens. Bjørnebærsausen rundt var et knepp for søt for Salt.

– Det ble litt søtt på søtt, jeg savner noe friskt.

Én pizza, en svært beskjeden porsjon med pasta, dessert og to eplemost kom på 509 kroner – det hele servert på en knapp time. Det er ingen grunn til at dette ikke skal bli nabolagets pizzafavoritt, men det er ikke et sted å brøyte seg vei gjennom snø og slaps for å oppleve.

* (Vilkår)