Forventningene kunne ikke bli lavere. Forrige gang Salt var på T.G.I. Friday's var opplevelsen så dårlig at selv barna i selskapet sa "aldri mer," og Pepper har sjelden sett grunn til å spise hamburgeren på den amerikanske franchiserestauranten når det finnes så mye annet fint i burgere i byen.

Ærerik historie

– Vi må løfte blikket, sa Salt og fortalte om kjedens ærerike historie: Den første Thank God It's Friday var en milepæl i verdens uteliv da åpnet på New Yorks Upper East Side i 1965. Inntil da besto det uformelle utelivet i private cocktailselskaper og lugubre ølbuler for menn. Med T.G.I. Friday's hadde unge, voksne single en offentlig møteplass der spesielt kvinner kunne gå ut i grupper uten ledsagere av motsatt kjønn for å møte likesinnede. Singles-baren var født.

Den originale T.G.I. Friday's var muligens verdens første spisested med kø for å komme inn, og ble raskt så suksessfull at kjeden vokste langt utover New York. Da rykket familiene inn, og konseptet ble vridd i en mer familievennlig retning: Mer omeletter og mindre sprit.

– Nesten feministisk, altså, sa Pepper da vi åpnet døren til filialen på Jernbanetorget.

Sjarmløst

Det er et stort lokale, men til lunsj var gjestene stuet nesten ubehagelig tett sammen i avdelingen nærmest kjøkkenet. Båser med skinntrekk og mengder av beigebrun eik gir stedet en særegen amerikansk sjarmløshet, og det er ikke her hipsterne møtes.

– Nei, her møter pantertantene gutta fra Calcutta i døren, kommenterte Pepper og vred hodet mot guttegjengen som nettopp hadde avløst en gruppe eldre kvinner.

– De gutta vet en del om gatebil, skulle jeg tro.

Full meny

TGI Friday's har en egen lunsjmeny, men merkelig nok fikk Salt og Pepper ikke se snurten av den; på bordet lå bare stedets fulle meny.

Det er amerikansk junk food så langt øyet rekker, der målet ser ut til å være å kombinere den maksimale mengden salt, fett og knasende sprøhet i hver bidige rett., enten det er snakk om kremet pasta, doble burgere med mozzarellasticks, spareribs glasert med Jack Daniels bourbon eller klassikeren kyllingvinger - og alt kan skylles ned med ubegrensede refills av brus.

– Dette må da dekke dagsbehovet for kalorier for minst én person, sa Salt da en kombinasjon T.G.I. Friday's bestselgende forretter bugnet på en tallerken foran dem.

– Hvis du er redd for kalorier, kan du jo nøye deg med litt selleristenger, svarte Pepper.

Mozzarellasticks var som nystekte fiskepinner fylt med flytende ost og kunne dyppes i en helt anstendig tomatsaus. Sprø potetskall toppet med ost, rømme og bacon var klart mindre av en åpenbaring, men tilfredstilte kravene til sin klasse.

– Men den buffalosausen på kyllingvingene blir for sur, mente Salt om den eddikbaserte chilisausen som var rislet over friterte kyllingvinger til å dyppe i en klassisk, amerikansk blue cheese-dip.

Det var barnemat for voksne, javisst. Det var ikke i nærheten av gourmetmat, men det var rause mengder av amerikanske klassikere godt nok levert til å fremkalle minner fra en tid da Salt og Pepper hadde en mindre sofistikert gane.

Gratis påfyll

– La meg fylle på colaen din, sa servitøren så snart hun så at glasset nærmet seg tomt.

Burger-aficionadoen Pepper forsøkte seg på en analyse av hamburgeren der sprø baconskiver og gul amerikansk ost veltet frem fra et lettgrillet briochebrød det knapt var plass til på tallerkenen sammen med alle pommes fritesene.

– Det koster det samme som en burger med fries på Munchies, det er mye mer mat, men smaker også mer industrielt. Jeg får minst like mye glede av en dobbel Whopper på Burger King, var oppsummeringen.

Salt spiste en quesadilla fylt med kylling og bacon og fikk assosiasjoner til gleden over sine første tex-mex-måltider. Det var et pluss at guacamolen var frisk og fersk, i likhet med tomatsalsaen.

Overrasket

Colaglassene kom og gikk, og da vi hadde betalt regningen på 650 kroner for mer forrett enn vi orket og hver sin hovedrett, samt uante mengder Cola, var vi enige om at T.G.I. Fridays slett ikke er en dårlig deal.

Det er ikke et sted du går for en konfidensiell forretningslunsj, det er ikke hit du skal gå for store gourmetopplevelser eller sofistikasjon. Men hvis du lengter etter amerikansk overdådighet og minnetriggere uten for høye forventninger, er T.G.I. Friday's overraskende raust og anstendig.

Les også: «Alle» elsker Egon - men hvorfor?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.