– Det må jeg si. Her serverer de pizza og sushi side om side, sa Pepper.

Restaurantkjelleren på Paleet, luksuskjøpesenteret på Karl Johan, har tatt et smart grep om spisesituasjonen. Tre serveringssteder deler på spisesal og serveringspersonale. Restaurantene slipper unna med færre ansatte, gjestene slipper å sitte alene i et tomt lokale når det er stille, og de sågar kan sitte ved samme bord og bestille fra hver sin restaurant. Litt av personligheten forsvinner, naturligvis, men det er kjøpesenterrestauranter det er snakk om her. Spisekjelleren på Paleet er i øvre segment hva angår materialvalg og atmosfære, selv om det er litt mørkt i krokene.

Vi fikk menyer til både Crudo Pizza og Sabaki Sushi. Vi var der for å spise sushi, og holdt oss til dette, mens damene på nabobordet pirket i pizzaen sin.

Oppmerksomhet og drikke kom raskt til bordet, og vi fikk passelig med tid til å studere menyen og komponere et måltid som hadde rom for alt fra dampede, kjøttfylte baos og pannestekte gyozas, til minimalistisk sashimi og overlessede makiruller. Vi landet på gyozas og et lite utvalg av ruller og klassisk ngiri før vi satte oss til å vente.

Det varte og rakk, til tross for at vi tilsynelatende var de eneste gjestene som skulle ha sushi.

– Nå er det en halvtime siden vi kom, sa Salt.

– Det er for mye til lunsj, sa Pepper.

– Nå kommer maten snart, sa servitøren som strøk forbi.

Og jammen gjorde den omsider det, lekkert anrettet på to fat. Vi gjøv løs på gyozaene, stekte dumplings, som var velsmakende og saftige, men som kunne tålt litt mer tid i stekepannen, og som hadde følge av en i overkant syrlig saus. Sushien var som vi forventer at sushi skal være i Oslo i 2019: Fargerik, lekker og frisk, og et stykke fra den minimalistiske kombinasjonen av ris og fisk. Rainbow dragon roll med kveite, laks, scampi og balsamicoteriyaki lyste i grønt og oransje, i likhet med California-rull med kongekrabbe, avokado og flyvefiskrogn.

– Det er vanskelig å si noe om sushi. Enten er den god, eller så er den dårlig, liksom, mente Pepper.

Denne var god og delikat, også de klassiske nigiribitene med laks og kamskjell vi hadde bestilt. Sistnevnte var til og med toppet med svart rogn.

Det var raskt fortært, men selv om vi fikk regningen sammen med kaffe, tok måltidet litt over en time – og mesteparten av tiden gikk med til å vente. Det passer dårlig til lunsj med så lang ventetid, uansett hvor god maten og resten av servicen er.

– Selv om shoppere kanskje ikke skal tilbake til kontoret, er det ikke gøy for dem å vente heller, mente Salt.

Regningen for god sushi blir gjerne høy; her kom den på rett over 900 kroner og inkluderte i tillegg til akkurat nok mat til å mette: Én øl, mineralvann, en kopp te og kaffe til begge.

Sabaki leverer kvalitetssushi og omgivelsene er behagelige, men ventetiden ble litt lang til lunsj.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.