- Vår kjøkkensjef bruker ikke så mye krydder, dette er veldig rene retter, og han ønsker å fremheve de gode råvarene. Det kalles Wa-shoku og er plattformen for den japanske matlagingen, forklarte den stramt antrukne servitøren og kom like etter med to av Nodee Skys friske juicer i høye stettglass.

- Deilig at den ikke var for søt, sa Pepper om sin Green apple, Pak Choi og kikket ut mot den islagte indre Oslofjord hvor det nå var full aktivitet rundt det som skal bli et omdiskutert museumsbygg.

Vi hadde trosset de isende vindkulene foran «Barcodes» trange vindkanalaer, og videre steget inn i den skråkjørende heisen opp til fjortende etasje. Her var det lunt og eksklusivt. Mørk velur og gull. Og ikke minst en strålende utsikt.

- Dette er jo Manhattan i Oslo! Terrassen på nivået under ser jo virkelig fristende ut for en lunsj til våren, sa Salt og nippet til sin Honeydew melon, Ginger.

Lunsjmenyen til Nodee Sky, den mer eksklusive av de to Nodee-restaurantene i Bjørvika, består av én dagens tre-retters lunsjmeny samt et utvalg av fire forretter, seks hovedretter og to desserter.

Internasjonale forbindelser

- Dette så jo virkelig flott ut, sa Pepper og tok et raskt grep rundt de glatte, sorte spisepinnene. Rykende varme Gyozas med et innhold av wagyu-okse - liggende på wasabimajones så fristene der de lå på rekke i sin dype skål.

- Men dette smaker veldig mye av oljen gyozaene er stekt i, sa Pepper. Karakteren i det eksklusive oksekjøttet forsvant dessuten litt ut av sidelinjen i denne oppkuttede, nærmest farseaktige tilstanden. Det ble litt mye fett og litt lite råvarer.

Salts tempurakamskjell hadde heller ikke elegansen og råvarepreget som de japanske tempurakjøkkenet kan ha på sitt beste.

- Dette smaker opptinte og friterte kamskjell. Retten mangler spenst, finesse og friskhet, sa Salt.

Åtte godt voksne menn med både slips og nøkkelkort dinglende rundt halsen skulle snart oppta et langbord. Bankmenn med sine internasjonale forbindelser. De neste bordene med samme sammensetning. Stolt pekende vertskap og gjester undrende over at de faktisk kunne ligge en sandstrand i enden av den grå, kalde Sørenga-bygningsmassen.

- It's true, I went swimming there only a few months ago, sa den ene.
Det var nå godt under halvfullt i toppetasjen, og vi hadde ventet på hovedretten i snart 25 minutter.

Mer olje

- Igjen blir dette veldig oljete og fett, Pepper hadde nettopp smakt på begge de to hovedrettene.
Sprøstekt havabbor, alt for salt og med en mektig søt saus - og okse-entrecôte. Begge kom med de samme grønnsakene som i hovedsak bestod av oljemarinert reddik og noe sopp. Oksekjøttet var mørt og fint. En frisk liten salat til hver, og en skål hver med ris.

- Her er jo til og med risen dynket i fet olje, sa Salt.

Vi hadde håpet at dessertene skulle løfte inntrykket av måltidet i den vinterklare høyden over Oslo, og skulle delvis få rett gjennom en intens søt og frisk sjokoladetrilogi av ulike typer sjokolade gjemt bak et lag med myk marengs. Nam. Blåbærmoussen smakte mest av kokoskrem.

- Men sannelig har de ikke brukt tid på å legge bladgull rundt det ene blåbæret! sa Salt, ironisk imponert.

For dette ble synonymt for lunsjen på Nodee Sky. Flott «wrapping», men et innhold som hadde smakt langt bedre hvis det ble lagt like mye vekt på som utseende.

Nesten to timer kostet drøye tusenlappen for totalt seks retter, to glass juice, kaffe, te og én cola. Ingen dyr affære, men så var lunsjen også uten fordyrende alkohol.

- Et strålende sted for å ta byen i skue fra en annen vinkel, men jeg håper virkelig de får dreis på kjøkkenet. Jeg vil så gjerne tilbake, men samtidig ikke, sa Pepper. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.