– Kobber, det er jo ikke så verst det. Og har du hørt at hvis du spiser her nede etter du har shoppet, kjører de deg hjem nå i julestria? sa Pepper.

Vi var på vei ned trappen til Matkjelleren på Paleet, byens kanskje mest eksklusive kjøpesenter der enn truse raskt koster langt mer enn en taxitur. Det skinte i kobber på vei ned til den mørke, men elegante kjelleren.

– Må man vise kvittering på hva man har kjøpt, da? undret en skeptisk Salt.

En ting er sikkert: Provins-Oslo er ikke hva den en gang var.

Fursetgruppens kjeller

Valget i kjelleren, hvor interiøret er estetisk uangripelig, men heller ikke spesielt spennende eller unikt, står mellom japansk (les: hovedsakelig sushi), pubmat (les: hovedsakelig små burgere) og pizza (med nogo attåt). Fursetgruppen står bak alle spisestedene.

Vi valgte pizza hos italieneren Crudo, der gjestene også kan velge blant et lite utvalg antipasti og en håndfull pastaretter.

– Kan vi dele en salat? spurte Salt. Vanligvis er en pizza mer enn nok lunsj, men kombinasjonen av fennikelsalami, hasselnøtter og fiken ble for fristende å stå over.

Store porsjoner

Sympatisk nok delte faktisk restauranten salaten i to skåler.. Den ankom bordet som en forrett til hver sammen med foccaccia som traff balansen mellom mykt, sprøtt og fett uten å være tynget av olje.

Lag Sverre Sætres focaccia hjemme

Også salaten var velbalansert, med søtt, salt, sprøtt, friskt og seigt bundet sammen av en harmonisk vinaigrette.

– Allerede nå noterer jeg at det kanskje var litt mye med både forrett og pizza, sa Salt.

Sprø skorpe og god topping

Det var overraskende folksomt nede i kjelleren så tidlig på dagen, og det tok nesten 40 minutter fra vi kom til pizzaen sto på bordet. De var begge verdt ventetiden: Romslige pizzaer med både sprø og saftig skorpe som holdt sprøheten nesten helt inn til midten uten å bli tørre. Peppers Quattro Stagioni var raust toppet med alt som skulle til og det lille ekstra – fersk asparges lå under sprø pancetta, og paprikaene var syltet.

Salts hvite "Speciale" var en dekadent kombinasjon av ostekrem, ost, skinke, sopp og trøffelolje, som fikk et snev av friskhet med et dryss av rucola på toppen.

– Den kunne ha trengt litt mer salt og kanskje syre, for det blir i overkant mektig dette, men det visste jeg jo at det ville bli med de ingrediensene, sa Salt.

– Hva skal egentlig til for at en pizza blir perfekt? undret Pepper. Disse to var godt over middels, men manglet det udefinerbare ekstra som gjør dem perfekte.

Lang lunsj

Servicen var grei nok, men det var allerede gått en drøy time da de hadde spist opp. Med en kaffe attåt og litt vansker med å få signalisert at vi ønsket regning, sprakk tidsskjemaet på en time med god margin.

Prisen for mineralvann, ett glass vin, stor forrett, pizza pluss kaffe kom på rett over 800 kroner. Når alternativene på Karl Johan begrenser seg til Store amerikanske kjeder med diskutabel kvalitetog gamle klassikere i samme prisklasse eller over, seiler Matkjelleren til Paleet opp som et godt sted.

– Dessuten, tror du ikke dette kunne vært et bra sted for hemmelige møter? spurte Pepper.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.