Skøyen har litt av hvert å by på: Mange stillesittende arbeidsplasser i høye hus, togstasjon, en av Oslos dyreste matbutikker og jevn trafikkstøy fra E18. Men sjarm er ikke det som trekker folk til Skøyen.

Derfor ble vi så glade da vi åpnet døren til Qui Taste of Italy, som i et par år har ligget i et av høyhusene i enden av Karenslyst allé. Skinker og pølser hang fra taket, servitører ga kontante beskjeder på italiensk og serverte rykende varme pizzaer, det luktet av espresso, ost og noe langt fra Skøyen.

– Mitt nye favorittsted, sa Pepper.

Vi hadde ikke bestilt, men fikk et lite bord tett inntil det åpne kjøkkenet og serveringsdisken. Så tett inntil at jeg lett kunne hjulpet til med betalingsautomaten, rett bak skulderen min.

Ventetid

I 2019 er økologiske, bærekraftige og «kun de beste» råvarer tidens melodi på restaurantkjøkkener. Derfor stusset vi litt over nettet med «Xtra» avocadoer, den rimeligste varianten fra Coop, som lå på kjøkkenbenken.

Vi var sultne, og delte først en Bruschetta Parma. To tykke skiver lyst og luftig brød var lastet med parmaskinke, mozzarella og søte, grillede biter av paprika og aubergine. Enkelt og godt, selv om vi kunne klart oss uten den søte balsamicoeddiken, som setter et veldig tydelig preg på smaken.

Vi hadde bestilt hver vår hovedrett, en risotto med kylling og en pizza med parmaskinke og rucola. Pizzaen kom raskt, men risottoen uteble. Det skulle gå over ti lange minutter før vi hørte noen kommentarer på kjøkkenet om «manca un risotto».

– Hvis vi var i en italiensk badeby hadde det kanskje ikke vært så farlig, men midt i et forretningsstrøk hvor timene faktureres i et bankende kjør er det ikke innafor, sa jeg.

Pizzaen var stekt i vedovn og hadde sprø kanter. Tomatsausen var grei, men skinken var ubehagelig salt. Pizzaen var toppet med store flak parmesan og rucola – som åpenbart ikke var vasket og sett over, for vi plukket ut brune blader og knasende rester av jord og sand.

Risottoen, da den endelig kom, var ikke kokt inn nok, kanskje ikke så rart, siden de åpenbart hadde glemt den og måtte raske på. Den smakte buljong, og de bleke kyllingbitene var ikke med på å løfte inntrykket.

– Jeg trekker det tilbake. Det er ikke favorittstedet mitt likevel, sa Pepper.

Vi sto over dessert, men ville ha hver vår doble cappuccino til slutt. De fikk vi på huset på grunn av den lange ventetiden. Det var en hyggelig gest, selv om det vel strengt tatt bare skulle mangle. Men de store koppene vi fikk, var mer melkekaffe enn cappuccino, og vi klarte ikke å drikke opp.

Regningen kom på 700 kroner, og det var gått langt over en time og et kvarter da vi fikk den.

Skøyen trenger en god, varm italiener. Qui er ikke det.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.