– Det her så jo slettes ikke verst ut, sa Salt fornøyd til Pepper da de tok av fra Torggata og nærmet seg Koie Ramen.

– Altså, det ser ikke ut som vi må vente noe særlig. Da Koie først åpnet i 2017, var det kø ut døren, fortsatte han.

Fra gaten kunne de se at vindusbordene var fulle, men utenfor var det ingen som sto og ventet. Var det tidspunktet? Eller har Oslo – som i skrivende stund kan skilte med tre rene ramen-steder, med Hrimnir, Lava-gruppens nordiske vri på den japanske suppen, som siste tilskudd – omsider kommet over nyforelskelsen? Det er ikke godt å si, men å slippe venting ute i kulden var det ingen av dem som klaget på.

Etter et par sekunder kom en blid servitør og viste dem bort til enden av et langbord. Salt så på menyen. Fire typer standardramen (på henholdsvis salt-, soya-, -svine eller misobasert kraft), tre spesialramen (blant annet en variant med kimchi) og tre småretter. De bestemte seg snart for kylling og edamame til forrett. Salt bestilte en vegetarisk miso-ramen, med suppe på fermenterte soyabønner, mens Pepper bestemte seg for en klassisk shoyu-ramen, med svinenakke.

Etter et par minutter kom en dampende skål med edamame på bordet. Kyllingen kom to minutter senere: En stor, rykende skål med marinert og fritert kyllinglår, servert med en sitronbit og en liten skål japansk majones.

– Saftig og sprøtt. Utrolig godt, smattet Pepper.

– Jeg kunne kommet hit bare for dette, sa Salt, og grep etter enda en bit med spisepinnene sine.

Suppekjøkken

De hadde ikke rukket å gjøre nevneverdige innhugg i smårettene før to keramikkboller med ramen kom på bordet. Det ble fort åpenbart hvorfor så mange satt med mobilene sine over bollene før de begynte å spise: Suppene til Koie ser unektelig Instagram-vennlig ut. Tynne strimler med vårløk brøt opp det som i mindre forseggjorte utgaver fort blir en oppvisning i sjatteringer av beige. Salt smattet fornøyd på suppen sin. De spenstige, hjemmelagde nudlene lå i en fyldig miso-kraft, fermenterte bambusskudd, umami-rik sopp, ferske maiskorn og et perfekt smilende egg. Peppers shoyu-ramen kom med saftige stykker svinenakke, men kraften – oppkalt etter en japansk soyasaus – var kanskje litt vel subtil, og kunne hatt godt av litt salt.

– Denne smakte rett og slett litt lite, sa Pepper.

Etter å ha betalt regningen – 475 kroner – forsvant Salt og Pepper stappmette ut i gråværet igjen, drøye 35 minutter etter at de først fikk sitteplass.

– God og klassisk ramen, men jeg tror vi hadde klart oss fint uten småretter til, sa Pepper.

– Det sto at du kan få ekstra nudler for 20 kroner, bemerket Salt, som i motsetning til Pepper hadde klart å få i seg hele bollen.

– Det tror jeg faktisk ikke jeg hadde fått til å spise opp.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.