Etter å ha snirklet oss gjennom omveier grunnet en storstilt oppgraving av Bryggetorget, blitt møtt av to stumtjenere og en like stum bartender inne på Beach Club, fant vi oss en bås med skinnsofa og hardt bord med røde og gule sauser på flaske. 

- Yes! Dette er jo akkurat som å komme inn på en hvilken som helst diner i Florida, utbrøt Salt før vi hadde fått studert det store og laminerte menykartet nærmere.

Snart 30 år med patinering har skapt noe erkeamerikansk og ekte over stedet som har sett bryggenaboer komme og gå siden 1989: En lang bardisk med fastmonterte barstoler. Turkis finish over sjakkmønstret gulv og veggfliser. En tatovert og lavmælt, godt voksen servitør med pengetasken dinglende rundt hoften - en fyr som like gjerne kunne ha jobbet med lemping av skipslast - vandret lettbent mellom bordene med kaffekannen i neven.

Det er en stund siden Beach Clubs storhetstid, men lokalet føles ikke utdatert. Stedet har ironisk nok tatt en dannelsesreise fra hipt i 1989 til å oppleves som autentisk i 2016. Denne midtuke-formiddagen samlet Beach Club en skjønn forening av dresskledde kontorister med kniv og gaffel – til hettegenserkledde arbeidere med begge nevene rundt burgeren.

- Her er det ikke noe fiksfakseri. Det er noe befriende med å slippe jålete konseptsteder med anstrengt smilende svenske servitører, fortsatte Salt. 

Skuffende klassikere

Pepper, som var i burgermodus, bestemte seg raskt for det som i menyen var oppført som «bestseller» blant et totalt 20-talls biff, kylling og fiskeburgere: Farmers deluxe med tørrsaltet bacon og cheddar.

- Når det står «Our Classic» om Ceasar-salaten, er den vel god, mente Salt.

To rause porsjoner deiset ned på bordet et kvarter etter at bestillingen hadde blitt blokknotert av den erfarne og årvåkne servitøren. Den andre av de to som jobbet på gulvet denne formiddagen, satt konstant på en stol bak baren og så utover rommet. Pepper løftet det tørre og glaserte, søtsmakende hvite brødlokket av kjøttpucken.

- Strålende kjøtt! Saftig og perfekt krydret.

Tilbehøret var derimot ikke like vellykket: Seige og industri-pregede pommes-frittes. Slappe grønnsaker.

Salts salat hadde rikelig med finkuttet Romano-salat. Noe tørr kylling med fin grillsmak, bacon og parmesan.

- Det er fint at det er mye salat i en salat, men jeg må liksom lete etter baconet i det grønne havet, sa Salt. Men for all del, baconet var godt.

Pepper var egentlig fristet av et stykke «Apple pie» til dessert, men en kikk på klokken fortalte at vi måtte tilbake til kontorpulten.

- Mer kaffe? superte sjømannen... eller var det servitøren?

Trenger mer kjærlighet

Beach Club gir deg hovedstadens ærligste diner-opplevelse. Det er klassikeren blant Aker Brygges mange spisesteder. Det er ikke noe galt med utvalget, men Beach Club kan trygt legge mer kjærlighet og omtanke i alt som havner på tallerkenen, og ikke bare i enkeltelementer.
45 minutter etter at båsen ble inntatt, var vi ute. Etter å ha betalt 500 kroner for to retter, to flasker mineralvann, og to kopper kaffe, gikk vi tålelig fornøyd ut i kulden.

- Selv om maten skuffer, drar jeg også hit neste gang jeg blir sugen på en bit av Amerika. Atmosfæren var upåklagelig, sa Salt.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.