Brasserie Paleo henter ifølge hjemmesiden «inspirasjon fra den gang naturen var uberørt og menneskene levde som jegere og fiskere.»

Med et sånt steinalder-innsalg, skulle man tro Paleo var innredet med stein, tømmerstokker og skinn. Neida. Her er det brokade, sølvskimrende søyler, okergule og turkise stoler med fløyelstrekk, det er et snev av art deco. Men også et lite snev av hotellrestaurant, med det som hver morgen er frokostbuffeten til gjestene på Thon Hotel Rosenkrantz i den ene enden.

På lunsjmenyen står en håndfull klassiske retter, som skagensmørbrød, biff tartar og bouillabaisse. De fleste av rettene er uten gluten og laktose.

Vi fikk kjapt vann med bobler i glass med stett. Og snacks!

– Så digg å få dette mens vi venter, selv om det bare er en skarve lunsj, sa Pepper.

På en fjøl lå gode, sprø grønnkålchips, løvtynn spekeskinke og brød med pisket smør. Eller brød… Bakverket var fullt av nøtter og fritt for mel.

– Det er godt, men det er ikke brød, sa Pepper, som er åpen for nye smaker og opplevelser, men glad i gluten.

Velger man å legge lunsjen på Paleo, kan man ikke klage over at det mangler hvetemel i baksten. For mange vil nettopp det tvert imot være en fordel.

Latte

Etter 15 minutter, akkurat i det vi begynte å lure litt, kom servitøren bort og beklaget.

- Det pleier ikke å ta så lang tid med maten. Vil dere ha litt mer snacks?

Vi ville ikke spise oss mette før maten kom, men synes uansett det var veldig sympatisk og oppmerksomt.

Steaksandwichen så innbydende ut, med fint grillede skiver oksekjøtt, syltet løk og en litt spicy chipotlemajones. Gode smaker, men kjøttet var litt seigt. Det grillede brødet, laget på mandelmel, var ganske svampete i konsistensen, og smakte mest grillet.

Paleos salat var fargerik og fresh, med grillet chèvre og aubergine, irrgrønne edamamebønner, avocado og grillet søtpotet. Vi foretrekker søtpoteten grillet mykere, men de crispy bitene ga i det minste kledelig tyggemotstand. Det hele var raust dandert med en god, syrlig dressing.

Servitøren var en av de hyggeligste vi har møtt på lenge, engasjert og tydelig stolt av maten og råvarene.

Vi bestilte kaffe og kom plutselig på at vi da neppe kunne få melk med laktose i kaffen.

– Det gjelder bare maten, det, sa servitøren og kom med melk.

Vi kunne til og med fått cappuccino, om vi ville. Vi valgte bort en dessert med rødbet, og delte en «sjokoladedrøm». Det tok litt tid før den kom, og da så det ut som om den hadde stått litt og ventet. En altfor søt sjokoladesorbet hadde begynt å smelte. Men flak av karamellisert hvit sjokolade smakte fabelaktig, og sjokoladeganache i mørk og hvit variant var heller ikke å forakte. En time var gått da vi fikk regningen, som kom på 840 kroner. Særlig billig er det ikke, og for noen konservative gjester kan det være en fordel å være klar over kjøkkenets konsept.

– Det er et bra sted for matnevrotikere som vil ha litt glam, syntes Pepper.

Det er et bra og behagelig sted for andre også, som vil ha god, sunn mat og vennlig servering.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.