– For et sted! sa Pepper, som kom halsende opp brosteinsbakken til restaurant Festningens uteservering.

Og ja, for et sted. Den gamle fengselsbygningen ligger litt hemmelig til, gjestene må vite hvor de skal for å finne frem, inn mellom gamle stall- og byråkratbygninger og opp en 300 meter lang og slyngende bakke som ikke fører andre steder hen enn restauranten. Den har til gjengjeld orkesterplass til både fjord og sentrum, og en uteservering med plass til 300 gjester skjermet for vær og vind med store parasoller.

Her er det fint å sitte, enten du vil se på folk eller landskap. Sannelig kom ikke en eks-statsminister tuslende også.

Kjedelig meny

Men menyen var så som så.

Spesielt på varme dager sliter lunsjrettene med å friste. Litt for mange av rettene må deles av minimum to personer, resten er ganske kraftige og tunge med unntak av en salat med spinat og ricotta som fremsto som for "lett."

– 65 kroner for brød med aïoli, det er drøyt, mente Salt.

– Jeg synes egentlig valget står mellom burger og blåskjell. For den tapastallerkenen for to ser litt stusslig ut, sa Salt og skulte over til bordet ved siden av der et par hadde fått en skiferplate med litt spekemat, oliven og ost. Pepper var helt enig, og til tross for prisen, bestilte vi litt brød å knaske på mens vi ventet.

Lang ventetid

Bra var det, for det varte og rakk med maten. Hvert vårt glass rosévin var nesten tomt allerede, og planen var jo å drikke vin til maten.

– Nå er det en halvtime siden du kom, og 40 minutter siden jeg var på plass, sa Salt.

– Med en gang serveringen er utendørs, virker det ofte som det går helt i ball for ellers gode restauranter, sa Pepper.

Servitøren gjorde forøvrig jobben sin ganske bra - og da hun hadde kommet i skade for å søle vin i et vannglass, sørget hun senere for å gi Pepper litt ekstra mineralvann for å bøte på skaden.

God grillsmak

Omsider kom maten: En diger gryte blåskjell i oransjerød tomatsaus med chili og en røslig osteburger med hver sin bøtte pommes frites. Mens Pepper fikk klassisk aïoli, fikk Salt en liten skål med samme paprika-aïoli som fulgte brødet.

– Det skal de ha, det er fantastisk god grillsmak på dette kjøttet, sa Salt.

– Men det er bra, for ellers er det en ganske kjedelig rett. Osteburger var nettopp osteburger - med en kile crunchy sylteagurk ved siden.

– Dette tror jeg aldri jeg har opplevd før: Blåskjell som ikke er salte nok, sa Pepper. Blåskjellene var helt greie, men savnet som sagt salt, og den chilitilsmakte sausen i bunnen av gryten var litt kjedelig. Først da det bare var pommmes frites igjen fikk vi tak en servitør som kunne ordne salt.

Betaler for utsikten

Prosessen med kaffe og regning gikk litt raskere, så måltidet var tross ventingen over på like over en time, et must for de som har en jobb å gå tilbake til.

To glass vin, mineralvann, brød, kaffe og hver sin lunsjrett kom på 860 kroner. Gjestene betaler nok litt for utsikten.

– Jeg skulle gjerne blitt sittende her en stund til og sett utover fjorden, sa Salt.

Som sted er Festningen en perle, men selve lunsjen går inn i kategorien forglemmelig.

En bedre lunsj med utsikt? Prøv Ekebergrestauranten

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.