Chinatown? Er ikke det bare masseprodusert kjedelig mat og i beste fall en heldig fritert banan?

Så enkelt er det ikke. Chinatown i Sandvika ligger godt bortgjemt, med en diskré fasade lengst bort fra det dominerende Storsenteret. Interiøret er i gråtoner og velur, med en stil som har forsøkt å fjerne seg fra det kitsch-glorete, men fremstår likevel som litt gammelmodig.

Klassisk kinamat

På menyen står kinesiske klassikere, så vel som «orientalske retter», fajitas og wienerschnitzel; lite tyder på at kjøkkenet skjuler noen spesielt gode hemmeligheter. Men den som blar videre, finner også et vinutvalg som er helt hinsides.

– Herregud! La Mission Haut-Brion, Lagrange, Domaine Leflaive, Aldo Conterno, Roumier og De Montille på glass! Og det til svært så pene priser, sa Pepper.

Her er de beste slottene og vinene om hverandre, på et vinkart som er styrt mot klassiske vindistrikt som Bordeaux og Burgund i tillegg til en rekke flotte viner fra Italia og Spania. Skal man pirke, så hadde det vært supert om det var flere tyske rieslinger på glass, siden de ofte utgjør det beste valget til klassisk asiatisk mat. Men det er som sagt bare pirk, for her er det mye godt å velge mellom. Chinatown har rett og slett en svært vininteressert ansatt som over tid har investert i vin.

Siden det var midt på dagen, valgte vi likevel sjasmin-te fremfor et dypdykk i Burgund.

Det viste seg at kjøkkenet lager skikkelig mat. Vårrull fikk en ny plass i Peppers hjerte denne dagen. En jumbo, hjemmelaget vårrull med tynt, sprøtt skall fylt med kjøtt og kål som ennå hadde spensten i behold var så langt fra masseprodusert vårrull man kan komme. Salts wonton-suppe var mild og ren i smaken, og i kraften duppet et rikelig antall lubne wontons.

Prisene er gode, og da Pekingand for to personer var mulig å få så tidlig på dagen, var det bare å slå til når prisen var 199 kroner per person. Sprøstekt and pent skåret opp kom sammen med en raus mengde tynne pannekaker, strimlede grønnsaker og en hoisinsaus som Salt mente smakte ualminnelig godt.

Klassisk kinamat har kommet fullstendig i skyggen av oppjazzede pan-asiatiske småbiter servert i glamorøse omgivelser som på Hanami, Dinner og Nodee de siste årene. Det som en gang var eksotisk, føles nå beroligende og gammeldags – men når det er skikkelig gjort, er det fortsatt bra.

Den som er i Sandvika gjør lurt i å snike seg vekk fra tilbudene på storsenteret og ta en matbit her isteden. Den ene ulempen ved Chinatown som lunsjsted er at restauranten ikke åpner før klokken 13.

– Faktisk tar jeg gjerne toget ut hit ens ærend for å spise pekingand og drikke god vin på kveldstid, sa Pepper da de hadde betalt regningen på drøye 500 kroner for hver sin forrett og hovedrett pluss te, alt servert innenfor den nødvendige timen.

– Det er jo faktisk Østlandets beste vinbar. (Vilkår)