Sving inn gjennom smale gater på en liten plass bak kongens hage, ta trappen tre trinn ned og tilbake i tid. Schønnemanns er den siviliserte versjonen av Kari Bremnes' «Københavnerkneipe»: Rett i fleisen blinker det i et hav av snapsflasker i baren; på veggene henger korsstingsbroderte klokkestrenger og gamle bilder på grønne vegger over brystpanelet i furu; på gulvet ligger orientalske tepper.

Det er ingenting jålete over den klassiske danske smørrebrødrestauranten som har servert påsmurt rugbrød i nær 150 år.

Fantastisk utvalg

Men smørbrødlisten! Den er lang som et vondt år, og den som ikke finner noe fristende mellom tarteletter og tartar, kveite og kaviar, bør av prinsipp straffesendes til nærmeste kjederestaurant. Her er ikke to typer sild, det er nesten 20; selv roastbiffen serveres i tre varianter.

Men ja, hvis du vil ha suppe, pasta eller hamburgere for den saks skyld: Gå et annet sted. Schønnemanns handler om gode, gammeldagse smørrebrød, tynne skiver mørkt og grovt rugbrød toppet med alt hjertet kan begjære, og det handler om brysk, men varm og effektiv service av folk som har vært på jobb mer enn en vinterdag før.

Vi droppet snaps, men bestilte smørbrød med både hummersalat, tartar inspirert av Michel Roux og en sesongspesial med danskenes elskede rognkjeksrogn. Det tok egentlig lengre tid å velge enn det gjorde å få maten til bords.

Felleshåndkle

Mens vi ventet, gikk Salt for å vaske reise- og storbyskitt av hendene, og oppdaget til sin skuffelse at toalettet var utstyrt med et felleshåndkle, som riktignok var rent og tørt så tidlig på dagen, men en restaurant med et rykte som Schønnemanns kunne kostet på seg å erstatte det med papirhåndklær eller enkeltkluter.

Rognkjeksrogn er friskere og nesten vegetabilsk i smaken målt mot den i Norge mer kjente løyromen, og kom raust porsjonert i en skål sammen med crème fraîche, finhakket gressløk og triangler av lofftoast.

Schønnemann har en tradisjon for å lage smørbrød inspirert av mer kjente kokker og restauranter, og vårt valg av tartar falt på en gjenskapning fra stjernerestauranten Le Gavroche i London: hakket, rått oksekjøtt marinert i konjakk, sennep og krydderurter i følge med egg, sennepsmajones, pepperrot og ristede strimler av restaurantens robuste rugbrød – rene, og intense smaker der rugbrødet var en fin kontrast til det myke kjøttet.

Skuffende hummersalat

Måltidets skuffelse var hummersalaten. Ikke fordi kokkene var gjerrige med hummeren, langt derifra. Litt for raus omgang med både tomat og sødme i dressingen overdøvet imidlertid skalldyrkjøttets milde sødme, og selv godt med biter av friskt, grønt eple i salaten rettet ikke opp den tabben.

– Synd, for når jeg konsentrerer meg, kan jeg kjenne både at det er god hummer og at det er mye av den, sa Salt.

Kaffen var varm, svart og god og servert i en raus kanne, og selv om Schønnemanns er et sted en godt kan unne seg å gjøre smørrebrød til dagens hovedmåltid og sitte i flere timer over tre øl og snaps, var lunsjen raskt unnagjort for vår del – det sto ikke på betjeningen. Med den danske kronekursen blir ingenting billig i Danmark, og en lunsj med tre smørrebrød, mineralvann og kaffe kom på 860 kroner, som likevel var vel anvendte penger for en lunsj bare et steinkast fra Runde Tårn og Strøgets mange shoppingfristelser.

* (Vilkår)