Det var en av disse skyfri vinterdagene. Solen flommet inn gjennom de store vinduene ut mot Dronning Eufemias gate.

– Den første følelsen av vår! sa Pepper.

Med tiden vil nok nybyggene i Barcode frarøve Stock dette lunsjlyset. Restauranten ligger på bakkeplan i Deloitte-bygget, kjennetegnet av Snøhettas geometriske fasadeformlek. Interiøret oser dyr kvalitet – mørkt fiskebensgulv og tremøbler med lærtrekk på stolene. Også menyen bærer preg av businessklientellet, men på en langt kjipere måte.

– À la carte-menyen er litt uinspirert og feig. Rekesmørbrød, kyllingsalat, burger. De fremstår som et standard businesslunsjsted, sier Salt.

Det var riktignok friskere innslag som hval med trend-algen søl og torsk med gresskarrisotto.

– Så, hvor sultne er vi? spør den hyggelige danske servitøren.

Han vitser og småprater med genuin interesse – løser opp forretningspreget og gjør stemningen avslappet og lun. Magene rumlet, og ettersom à la carte-menyen ikke overbeviste helt, valgte følget å stole på servitøren og kokkene, og gikk for dagens treretterslunsj.

Fransk og dansk

Servitøren sa fiskesuppe var forrett i treretteren, men hadde tatt feil – forretten hadde geitost i hovedsetet. Det var ikke lunsjfølget like interessert i.

– Dere kan godt erstatte den med bouillabaissen, en annen fiskesuppe på menyen? foreslo dansken.

– Gjerne!

Denne kjente franske fiskesuppen er grovere enn de norske – nesten mer en gryte.

Prøv Eyvind Hellstrøms oppskrift: La Bouillabaisse

Som alkoholfritt drikkefølge får vi anbefalt en flaske Gulleple, most av hardangerepler som er sendt til Puntervold i Grimstad. Sørlandsbedriften sjonglerer eplepressing med spritproduksjon, og vår danske venn forteller at de også har samme eiere som Stock. Derfor er også deres signaturakevitt Arvesølvet behørig representert i barhyllen.

Servitøren forteller om sine egne preferanser for akevitt, og om et kompislag han har der tre flasker går med på åtte mann.

– For en herlig sjarmerende fyr! sier Pepper med et smil når fortellingen er ferdig.

Havets dype smaker

Like etter kommer de rykende suppeskålene på bordet. Store biter med fisk, reker og skjell er trukket i en dyp, konsentrert kraft.

– Veldig deilig! Fisken er perfekt, og kraften så intens og god som restaurantnavnet skulle tilsi, sier Salt.

– Enig. Og så er det godt med mørkt rugbrød til, spesielt når det er så sprøtt i skorpen som dette, tilføyer Pepper.

Brødet kom med rømmesyrlig pisket smør – perfekt til å dyppe i kraften.

– Kanskje litt mye mat til en forrett bare? De er ikke gjerrige med råvarene her, sier Pepper.

Nå var bouillabaisse vel å merke en selvstendig rett på menyen – geitosten hadde kanskje mettet mindre.

Rundt oss i lokalet var det bare to andre bordsetninger – og det på en fredag. Det kan hende at fredagsserveringer i bedriftskantinene som omringer oss er såpass gode at utelunsj ikke frister. Eller at Stock kanskje hadde tjent på å være mer vågale: droppet standardoppføringene på menyen og kjørt konseptet fullt ut.

Comfort food

Med så få i lokalet tar det ikke lang tid før hovedretten bæres ut: langtidsbraisert kalvebryst, servert med potetmos og grønne bønner. Kjøttet er ordentlig mørt og saftig – en rustikk og tung hovedrett som kler minusgradene utenfor vinduet.

Over er det drysset tørket chorizo, som gir et fint saltpunch uten å være for dominerende. De så vidt varmebehandlede cherrytomatene er syrlige, og kler retten fint. Det kunne dog vært mer av sjyen. Og karsen, som også var til stede i forretten, er kanskje litt for gjennomtrengende.

– Rett og slett en veldig tilfredsstillende rett, uten å overraske. Her trår de godt i trygge spor, sier Salt.

Det hører også til restaurantens mantra: kvalitetsmat uten jåleri.

Også desserten er en fulltreffer uten å finne opp kruttet. Vi får sjokolade-bonet – en norditaliensk dessert som vanligvis er mer puddingaktig i konsistensen, men her ligner mest på en ganache – tett og tung sjokolademasse.

– Kall meg gjerne et barn, men jeg elsker at den er laget på melkesjokolade i stedet for bitter, mørk sjokolade, sier Salt.

Oppå sjokoladen ligger flak av marengs og en klatt med appelsingelé. Rundt er små topper av karamellfudge dandert.

– Appelsingeleen smaker for lite, og kunne vært syrligere. Ellers er dette en innertier for meg, strålte Pepper.

Regningen endte på 819 kroner, og kom på bordet halvannen time etter vi kom. Både prisen og tiden er helt kurant hvis man skal skeie ut med tre retter til lunsj.(Vilkår)