Inn fra kjedebutikkene og Bogstadveiens støy og ståk ligger det som nærmest er en Oslo-institusjon: Da kafeen med det tidstypiske navnet The Broker åpnet i 1985, avsluttet den Victoria bakeris over hundre år lange historie til fordel for jappetid 1 og det som var ett av Oslos første moderne serveringssteder.

– Lokalene er jo egentlig nydelige, sa Pepper, og så opp på det utsmykkede taket, det brune treverket, og speilveggene.

Det har rent en del vann gjennom Frognerbekken siden klassikeren hadde preg av et in-sted, men et visst trøkk har det jo vært: Den tidligere nakenmodellen Linda Johansen kunne visst i flere år – på slaget klokken 12 – hver lørdag ses her med sin egg og bacon, forhenværende Se og Hør-redaktør Odd Nelvik var inntil i fjor på eiersiden, og bare plasseringen alene har sikret godt med gjennomtrekk.

Således også i dag. Ute hastet handleposer og fotgjengerfiendtlige Teslaer forbi, inne var vi gitt vindusbord og pust i bakken.

Gammelt skap

Lunsjmenyen varslet et nesten unormalt lavt ambisjonsnivå. Her var burger, omelett, kyllingsalat og fiskegrateng med raspet gulrot og smeltet smør (!). Sistnevnte hverdagsklassiker er ingen menygjenganger i 2020 og kunne vært moro, men ble rett og slett droppet av frykt for semmer halvfabrikat. Forhåpentlig en feilslutning, men det sier noe om hvilke signaler menyen gir. Også vinutvalget var relativt bleknebbet. Det fikk bli øl og to andre basics: Fish n' chips og et brett charkuteri som ble lovet å inneholde tre typer spekemat, nybakt brød og en norsk andelevermousse, samt et tillegg av to norske oster (39 kroner).

Fisken var en positiv overraskelse: Fluffy og fin frityrskorpe, et skvis sitron, gode fries, tartarsaus og ertepuré: Helt etter boken, men vellaget og greit. Spekematen var i realiteten tre knapt ulike, ikke-identifiserte spekepølser, hvorav kun én var god. Mengden pølse kunne brødfødt en hel familie som nistepålegg en ukes tid. Moussen smakte som noe ut av en boks, osten – henholdsvis en geitost og en melkeost – var tørr og pregløs, noe løkkompott forsterket bare smaken av skap.

På anlegget gikk åttitallshits – nå «Sweet Dreams» av Eurythmics for andre gang: Oslo vest har alltid hatt en sterk affinitet for det tiårets musikk, som også fungerte som et slags hint til kafeens gladere dager.

Langt bak i lokalet satt da også et par pastellkledde gladlakser som så ut som de hadde sin første storhetstid før krakket høsten 1987.

Samme ost

Ved siden av riskrem, var de to allerede fortærte oster (på dessertmenyen kostet de 70 kroner mer), og en særs mektig sjokolademousse-terte, eneste dessertalternativ. Etter kaffe og et delt stykke kake, endte regningen på snaue ni hundre kroner. Før dette måtte vi få tilbakebetalt i cash for en hamburger vi hverken hadde bestilt eller spist. Servicen for øvrig var ung, kvikk og profesjonell.

The Broker overlever på sin beliggenhet på ørtende året. Hvilket nesten er synd. Ethvert annet sted måtte ha lagt seg betydelig mer i selen.

Det kunne blitt en billedskjønn perle i en kulinarisk dødsone.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.