Hvis veggene på Theatercafeen kunne snakke, hadde det ikke tatt slutt på praten. Isteden stirrer kjendisportrettene taust ned på gjestene, fra glade fargefotos i vindfanget, til kjente tegneres versjoner av cafeens stamgjester gjennom tidene. Theatercafeen er et av byens få virkelig formelle lunsjsteder, der garderoben er obligatorisk og hovmesteren organiserer gjestene fra en prekestol; der servitørene lever et helt yrkesliv på samme sted og serverer Kong Salomo og Jørgen Hattemaker med samme bryske profesjonalitet.

I dag satt bloggertyper side om side med småbarnsfamilier og dresskledte forretningsmenn, men kjendiser glimret med sitt fravær på en alminnelig vinterhverdag. I baren sto innbydende og rause smørbrød bak glass, men vi kastet oss over à la carte-menyen isteden.

Klassisk stor meny

Det er en klassisk, vidtrekkende lunsjmeny, med en egne seksjoner for smørbrød, salater og eggeretter.

Vi drakk San Pelllegrino – husets eneste mineralvann – og bestemte oss for løyrom med toast og menyens lengste strekk mot trendmat: «Pork belly steam bun» med hoisinsaus, fermenterte grønnsaker og et skandinavisk tilsnitt med hylleblomstglaze.

Maten kom rimelig raskt til oss, og om prisen på løyrom var høy, var porsjonen dertil raus når vi vet at den koster 600 kroner hektoen i løssalg: Hver av de tre halve lofftoastene fikk et tjukt lag rømme og luksuriøs rogn på seg for å bruke opp alt.

– Det hadde vært enda bedre om de brukte Røros-rømme, mumlet Salt.

Merkelig nok lå det langstekte svinekjøttet bare på en halv dampet bolle, som om den var et smørbrød på linje med skagenrøre og røykelaks, men kombinasjonen av salt, syrlig, søtlig og krydret var høyst tilfredsstillende – og ingen av rettene var for mye til at vi ikke orket å gi den selvbetjente kakebuffeten i baren en sjanse.

Kakefristelser

Her var valgene mange og de visuelle fristelsene store, fra kremet Napoelonskake og ostekake, til dekadente kombinasjoner av sjokolade og nøtter. Hovedinntrykket av sistnevnte var i overkant søtt og klissent, mens ostekaken toppet med store blåbær var en mektig, men likevel frisk dessert på en tannfast og fyldig kjeksbunn.

Ingen går på Theatercafeen for maten alene; gjestene kommer her for historien og stemningen under de buede, høye takene. De kommer for hvite duker og tradisjoner, for høytid og stas. Men maten holder mål og kan glede alt fra oldefars gane til rosabloggeres nykker – dog til en ganske stiv pris. Lunsj med dessert, mineralvann og kaffe for to kom på nesten 1000 kroner, og selv om effektiviteten er høy, er en lunsj på Theatercafeen ikke dagligdags.(Vilkår)