En snekke tøffer forbi. Langt der ute siger danskebåten sakte sørover. Havet skyller innover svaberget, og solen skinner om kapp med gjestene.

– Tenk at det er mulig å sitte her ute og spise, sa Pepper opprømt.

Ja, for det føles litt bortgjemt, Verdens Ende Spiseriet. Men ikke på grunn av navnet.

Ytterst i havgapet på Tjøme, i Færder nasjonalpark, etter at man har parkert bilen og fortsetter til fots noen 100 meter ut mot havet, etter et skilt som sier at en restaurant finnes i denne sirkelformede perlen.

– Dette minner meg om beliggenheten til visse topprestauranter i Spania, sa Pepper idet de åpnet døren.

Andre sommer

Verdens Ende Spiseriet åpnet sommeren 2015. Bygget står på samme sted som den gamle Restaurant Verdens Ende. Av det gamle bygget er frontkonstruksjonen i rullesten bevart. Resten er i glass, mur og betong. Her er det mulig å spise lunsj hver dag bortsett fra på mandager.

Servitøren er rask på pletten og gir oss valget mellom å sitte inne, eller ute på den store terrassen. Salt valgte innendørs, da et innholdsrikt lekebord ved inngangen så ut til å oppta selskapets yngste deltager.

På menyen finnes det rekesmørbrød, biffsmørbrød, salat nicoise, fiskesuppe, bacalao, øvnsbakt ørret, hamburger og «surf'n'turf».

– Hvis det er ett sted et rekesmørbrød bør innfri, så er det her, sa Salt og lot seg friste.

– Jeg skulle gjerne sett grønn asparges på menyen, nå som vi er i sesong og så nær Hvasser, sa Pepper, som lot valget falle på ovnsbakt ørret med et glass riesling.

Treg ørret

Rekesmørbrødet til Salt og yngstemann kom etter noen få minutter, mens Peppers ørret lot merkelig nok vente på seg. Smørbrødet i seg selv var slik det burde være og slik menyen lovet, med nypillede og ferske reker på et godt stykke brød. Men sitronen var byttet ut med egg, noe som føltes merkelig, selv om det smakte godt. Til 125 kroner var smørbrødet et røverkjøp.

– Det er i tillegg så stort at man blir skikkelig mett, kommenterte Pepper.

Servitøren oppdaget til slutt ørretens fravær, beklaget på det sterkeste og senket prisen på retten. Den ovnsbakte ørreten kom omsider, noe tørr, men servert med gode, varmebehandlede grønnsaker og sellerirotpure. Oksehalesausen bar preg av å være av det oppvarmede slaget og føltes temmelig unødvendig på tallerkenen.

Bær til begjær

Til dessert anbefalte den smilende servitøren vaffel med softis og jordbær, noe det var vanskelig for minstemann å motstå. For Salt falt valget på varme bringebær med vaniljesaus.

Begge dessertene var skikkelig laget, og ga en følelse av at det på kjøkkenet jobber noen som virkelig bryr seg.

Inne var det fortsatt lite folk, mens det begynte å strømme til ute. Servitøren fikk det travlere, men smilet forsvant aldri.

Selv om rekene manglet sitron og ørreten kunne vært mindre tørr, så ble det mye lunsj for pengene. 795 kroner for to rekesmørbrød og en ovnsbakt ørret, etterfulgt av to desserter, kaffe samt et glass vin og mineralvann kan man ikke si noe på.

– Så deilig å kunne nyte både utsikt og skikkelig mat på ett og samme sted, konkluderte Salt. – Dette er et must i sommer.

Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.