- Det er jo parodisk eklektisk her, sa Pepper og så seg rundt. Småspurver fløy ivrig kvitrende rundt oppunder taket, der tibetanske bønneflagg konkurrerte om den visuelle oppmerksomheten med lanterner fra Kina og Japan, mexikansk dødsestetikk og et godt, gammeldags elghode.

Gatemat på restaurant

Hitchhiker er Tom Victor Gausdal-teamets gatematbastion på galleriet over Mathallen. Her er betonggulv, retro skolestoler og støv i krokene, svartkledde kelnere med lue på inne og en konsis lunsjmeny som serveres fra 11-16. Det var nesten tomt i lokalet da vi kom, og selv om det sto tydelig uttrykt at lunsj og drikke skulle bestilles i baren, kom kelneren ilende til bordet for å ta bestilling.

Les om Salt og Peppers forrige middagsbesøk på Hitchhiker

– Hmmmm. Sandwich med egg og skinke blir litt kjedelig, mente Pepper.

– Det får bli mexikansk lunsj.

Som haikere flest kan Hitchhikers gjester havne hvor som helst. De fem lunsjrettene er da også de fem lunsjrettene en liten global samling, dog med en tydelig helling mot Japan.

Rekordraskt

Både drikke og mat kom raskt til bordet, der bestikk og servietter står i en holder. Det var bare å hugge innpå.

Mexicansk lunsj med svineribbe, baconcrisp, ris, bønner og syltet rødløk var en større fest for øyet enn for ganen. Det var fett, det var syrlig, det var salt, likevel ble smaken merkelig flat.

– Jeg savner sødme, jeg savner bitterhet. Dette er mye mat, men det er ikke helt tilfredsstillende, sa Pepper.

– Dessuten, det er da veldig rart at de serverer den med persille, ikke koriander? Jeg tror jeg må spørre.

– Vanligvis ville den nok vært med koriander, ja, sa kelneren undrende.

– Men det kan hende vi hadde masse persille som måtte brukes opp.

Salt spiste okonomiyaki, en slags japansk reste-pannekake med majones, japansk worcestershiresaus og bonitoflak, som også var toppet med sprøstekt bacon. Resultatet var en herlig, substansiell lunsj som mettet både magen og smaksløkene.

Flere gode pannekaker du kan lage hjemme

– Dette spiser jeg gjerne igjen, sa Salt og så på klokken. Maten var bestilt, levert og fortært på rekordraske 22 minutter - rene kantinetempoet.

Mistet oversikten

– Vi har jo tid til dessert også! sa Salt. Men derfra gikk det nedover med servicen. Kelnerne manglet fullstendig overblikk over det langt fra travle lokalet, og det var vanskelig å få kontakt med dem for bestilling. Det tok også overraskende lang tid å få dessertene til bords: En sticky toffee pudding med salt karamellsaus, bananskiver og softismyk vaniljeis til begge.

– For en herlig dessert! sa Pepper; de slikket begge nesten tallerkenen.

– Dessertene her har de et godt grep om, husker du popcorn-isen de hadde en stund? spurte Pepper. Det hadde fortsatt ikke gått en time, men det var såvidt restauranten klarte seg innenfor forsvarlig lunsjtid takket være den manglende oppmerksomheten som gjorde at et også var vanskelig å få betalt regningen.

Hitchhiker er et morsomt, men ujevnt sted - i noen av rettene sitter allverdens gatematkick i smaken, mens andre forblir likegyldige. Servicen var tildels rekordkjapp, tildels nær ubrukelig - og prisen, 650 kroner for to ganger to retter pluss leskedrikk, absolutt innenfor. Er du først i Mathallen, er Hitchhiker et morsomt pust i bakken.

Ikke gå hit

Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.