Den første kaffistova åpnet i Kristiania i 1901. I årene som fulgte fikk nesten alle norske byer sin egen stove, et alkoholfritt serveringssted for bygdeungdom - så de skulle føle seg hjemme i byene.

- Kjøttkaker, reinsdyrkarbonader, laks og suppe , leste Salt fra plakatene over disken.

Utvalget er like traust som det kantineaktige lokalet, det største krumspringet på menyen er en fornorsking av italiensk biscotti.

- Vi har vår egen konditor som baker alt, reklamerte en av kokkene da Pepper studerte det overveldende innholdet i disken: sitronkjeks, lefser, eplekake, mokkapunsj, samt en rekke desserter og småkaker.

- Men vi kom ikke hit for å spise søtsaker, avbrøt Salt og bestilte dagens fiskesuppe.

Pepper gikk for karbonade med speilegg, stekte poteter og bønner. Karbonaden var saftig og nystekt og speilegget var proft behandlet - sprøstekt med flytende plomme. Men totalintrykket ramlet med de lunkne bønnene, et grått salatblad og overkokte poteter dekket i et rødt uidentifiserbart krydder. Kanskje det var paprikapulver, kanskje det var piffi.

- Og burde ikke brødet på et slik sted smake hjemmebakt?, spurte Salt.

LES OGSÅ: Oslos nye gourmetrestaurant

Sosialdemokatisk lunsj

Peppers alt for tykke fiskesuppe var toppet med frisk dill og et par blåskjell og inneholdt raust med seige lakereker og krepsehaler.

- Også lunken. Men det er mye mat i den, sa Pepper, som ikke fant det formålstjenlig å sette ytterligere ord på smaksopplevelsen.

- Ja, og der er du kanskje inne på noe. Dette er som å være i en rimelig og raus kantine.

- Men, du, vi kan vel ikke gå herfra uten å smake på huskonditorens verk?

Den hjemmebakte lefsa smaker av vestland. Og den nevnte biscottien, som selvfølgelig heter kaffikjeks, har fått store biter med mørk sjokolade. Uten kjeksen er traktekaffien, som for øvrig er uten bondsk styrke, helt uinteressant. Og ønsker du deg kaffe med italienskklingene navn, så blir du henvist til en automat.

Da den første kaffistova åpnet, var det med adresse Øvre Slottsgate. Fattige og rike stakk innom da de var på bytur. I boken «Det nynorske blikket» kaller forfatter Ottar Grepstad det sosialdemokratisk serveringspolitikk. Også i dag er klientelet blandet, fellesnevneren er at  de er sultne på kjøttkaker og traktekaffe. Og Kaffistovas mål er jo nettopp det: å spre norske mattradisjoner til nye generasjoner og turister. Da bør kafeen, som har servert mat i mer enn hundre år,  begynne å bake brødet selv.

Lyst på ostefondue? Slik lager Le Benjamin sin

... Eller er forfriskende sashimi, slik Ørjan Johannessen lager den

Interessert i nyheter om vin, mat, restauranter - og gode oppskrifter? Følg Smak på Facebook(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.