Til venstre inn i Mathallen, hvis du kommer fra sentrumssiden, ligger sjømatrestauranten Vulkanfisk. Det var mange på jobb da Salt og Pepper satte seg på et bord i barkrakk-høyde, godt plassert i den litt mer skjermede delen av hallen. En hyggelig betjening – der flere så ut som nylig pensjonerte proffskatere fra Madrid – var straks på pletten.

Et par meter unna sto en kokk og håndterte digre fiskekakedeiger, som snart ble omformet til små runde kaker til salgs i forretningens fiskedisk.

Salt og Pepper ville begge dille med Chablis og avansert ingefærøl – inspirert av et godt voksent nabobord som så ut til å storkose seg med den slags. Men etter kelnerens kameratslige og nesten insisterende «et par øl, eller?», ble det umulig ikke å ty til de runde, små stettglassene med gyllenbrun, «ærlig» pils fra Frydenlund.

Det perfekte knas

Det var mye godt på menyen – blåskjell, kongekrabbe, østers – men valget falt ned på to klassikere: fisk og chips og fiskesuppe. Bestillingene ble tilberedt i åpen kjøkkenløsning – slik at en kunne bevitne kokkens tillitvekkende fritering av egen lunsj. Den sto på bordet etter drøye ti minutter.

Salt dyppet ferskt, godt brød i en i overkant hvitløkshissig aioli​.

– Sånn enkel norsk fiskesuppe er utrolig nok ikke så lett å få tak i. Eller gjort riktig og godt.

Etter to slurpende skjeer var Salt mer enn overbevist. Den kremete suppen, med kraft kokt på uer, kveite, torsk og piggvar, var strålende – rikelig med laks, kveite og blåskjell samt en frisk og god syre/sødme-balanse.

– Dette er en sånn lunsjrett man tar seg i å savne.

Pepper var ikke mindre fornøyd med den ekstremt crispy fisken, som delte seg med et perfekt knas fra første beskjæring – men som likevel var saftig og i riktig konsistens på gaffelen. Potetene trengte «i hvert fall ikke mer salt», og kom med en hjemmelaget remulade og en søt ertepuré – i rikelig mengde.

– Dette er den beste fish and chips-en jeg har spist i Norge, sa Pepper.

– Alt på tallerkenen stemmer.

Den undervurderte Mathallen

Det var ikke plass til mer enn to espresso etter maten – som dessverre viste seg å være en lunken, vassaktig bær-affære.

– Denne kunne de spart oss, det hadde vært bedre å ta med en kopp fra et kaffeutsalg på vei ut, sa Salt.

Som lunsj var imidlertid gildet ypperlig, det hele gikk unna på 45 minutter og kostet akseptable 588 kroner.

– Hit skal jeg dra på kveldstid og dele en flaske vin med noen snarlig, sa Pepper.

Salt nikket istemmende.

– Det er på grensen til undervurdert å tusle rundt inne på Mathallen noen timer, drikke litt, spise litt, kjøpe en trøffelolje. Det senker guarden litt for restaurantbesøk, blir en veldig koselig mellomting.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.