Noen titall meter unna Wurst fristet 7-Eleven med tilbud på alle pølser til prisen av en kneipp på butikken. Det er ingenting feil med å fortære en kjapp pølse på vei til en avtale eller to kjappe med potetstappe i jobbkantinen, for den del, men å sette seg ned ved et bord for å spise hot dogs midt på dagen?

På to år gamle Wurst i Strøget-passasjen mellom Storgata og Torggata var det store lokalet helt tomt. Klokkeslettet var imidlertid midt mellom konvensjonell lunsj- og middagstid. Og nettopp derfor foreslo Salt en ølplanke: fritt valg av fire snitt servert på ei fjøl. Mat og drikke ble bestilt og gjort opp direkte i baren.

Wurst har satset på komboen øl og pølser og tilbyr et stort utvalg av «ymse brygg på fat og flaske».

– Det kanskje kjipt å si det ..., sa Salt foran planken med en litt mørk lager, en ipa, en blond og en stout.

– ... men blir det litt vel mye å kombinere de to største hipstermann-klisjeene? Kunne de ikke bare satset på pølser, liksom?

Ironisk nok var han selv en av disse beskjeggede mennene i slutten av 30-årene som lagde egne pølser og brygget øl i heimen.

– 2010 ringte og vil ha pølser og pils-konseptet sitt tilbake, sa Pepper.

– Men den California-lageren her fra Oslobrygg var utrolig digg.

Ultimat ventepølse

Etter 10–15 minutters ventetid kom pølser servert i små diner-plastkurver.

Pepper hadde bestilt en Hans Bratwurst med syltet rødløk, sauerkraut og agurk.

– Det var kjempegodt med syltet løk, men var kanskje Bratwursten en smule kjedelig? sa Pepper og lot pølseeksperten smake.

– Ja, kanskje litt. Personlig er jeg glad i bratwurst med litt mer tyggemotstand og litt mindre farsepreg. Dette er jo en sånn hvit bratwurst, sa Salt.

Han hadde gått for en chorizo med avocadosalat og chilimajones.

– Pølsa er bitte litt tørrere enn nødvendig, men har veldig god smak, og det passer godt med avocado på.

Ved siden av hovedretten hadde begge bestilt en ventepølse, en wiener der gjestene selv kunne dandere med det gode sennepsutvalget samt ketchup og sprøstekt løk.

Både salt og pepper kom straks med velbehagslyder.

– Dette er faktisk en helt perfekt wiener, sa Pepper.

– Knekken, smaken, brødet – alt stemmer, sa Salt.

Det var helt klart verdt å betale 20 kroner ekstra for denne wieneren fremfor kiosk- og bensinstasjonsvarianten. Men det er jo det å sette seg ned og bestille drikke, som koster. Regningen for fire pølser og fire snitt øl lød på 530 kroner.

Berlinsk

Den innerste delen av lokalet var tilsynelatende litt tilfeldig innredet med retromøbler i aluminium, respatex, skinn og tre som ga den der følelsen av kul pub i det gamle Øst-Berlin. Men fortsatt var det folketomt da Salt og Pepper smått fettrusede trillet ut i den kalde januarettermiddagen. De hadde vært der en snau time uten å drikke kaffe, og det lå an til at den planlagte hverdagsmiddagen med respektive familier måtte vike for en dupp på sofaen.

– Som møtelunsj er kanskje ikke dette det ideelle stedet, bortsett fra det uformelle og fine ved at man kan spise upretensiøs og god mat med hendene, sa Pepper.

– Ikke minst er det et perfekt fredagslunsjsted der hele avdelingen får plass ved langbordet, sa Salt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.