– Av og til, når jeg er i utlandet alene, liker jeg å sette meg på Yo! Sushi, drikke et par glass vin så jeg blir meditativt susete og plukke sushi fra båndet til jeg blir mett, bekjente Salt.

Foran oss skled fargerike plastskåler med sushi, sashimi, maki, edamame og wakami langs samlebåndet i bedagelige åtte centimeter i sekundet. Det var alt annet enn førjulstravelt på Oslo-filialen av den britisk-globale sushikjeden Yo! Sushi, som siden 1997 har gjort sushi gøy og tilgjengelig for folket med sine små, hver for seg rimelige tallerkener med rå fisk og andre japanske klassikere. Nå finnes kjeden fra Harvey Nichols i Knightsbridge til Dubai, upstate New York og altså Østbanehallen i Oslo.

Global meny

Menyen er den samme hvor enn du går: Kalde retter kan plukkes rett fra samlebåndet, varme retter og spesielle ønsker må bestilles; trykk på en knapp for service og servitøren teller opp skålene og hvilke farger de har for slik å presentere regningen.

Hver for seg er de rimelige, fra 25 kroner for enkle grønnsaksretter til 149 for en større bolle ramen – men bollene baller lett på seg, og regningen kan bli overraskende høy.

– Hva vil dere bestille? spurte en blid, men ikke veldig rutinert servitør og vi ramset opp det ene etter det andre før vi forsynte oss av samlebåndet med noen kalde retter mens vi ventet.

Dvaske ruller

Å plukke selv er gøy, men maten på båndet denne dagen var ikke førsteklasses. Prawn katsu roll med fritert reke og avocado rullet i grønn fiskerogn føltes dvask både i smak og konsistens; likeledes lakserull med kremost. Sjøgress-salat med edamamebønner var grei nok, men selv noe så enkelt som hele edamame – ferske soyabønner i belgen – var slappe og flatte.

– Denne da? spurte Pepper og pekte på en Dragon Roll i god stim mot oss.

Pepper plukket den og noterte at de utseendemessig overdådige maki-rullene smakte mer av 1980-tall enn luksus.

Og varmmaten? Den var raskt levert, men nokså lunken, både i temperatur, konsistens og smak. Gyozas, små grønnsaksfylte dumplings, var ujevnt fritert; nudler med grønnsaker og kylling smakte et sted mellom likegyldig og irriterende av en blanding av five-spicekrydder og ketchup; mens miso dumpling-suppe med nudler og sjøgress resulterte i en delt jury.

– Den kraften er noe av det bedre vi har fått i dag, mente Salt.

– Er du vill? Dette var helt forferdelig. Nudlene har en bismak som får meg til å tenke «landbruk» på en dårlig måte, sa Pepper.

Chili og sitrus redder dagen

Vi var begge enige om at chili og sitrus kan redde mye, også hardt fritert blekksprut og biter av middelmådig teriyakibiff.

Over oss flimret en flatskjerm med bilder av sushitilberedning som hadde like mye til felles med det som skjedde på kjøkkenet som det turistklasse på fly i virkeligheten har med reklamen for det samme. «You have 10.000 taste buds. Today they all go home happy», lovet skjermen.

– Mon det, sa Salt.

– Jeg tror i sannhet min forkjærlighet for Yo! Sushi hittil har vært farget av britenes rause vinglass mer enn den kulinariske opplevelsen.

– Og jeg får flyplassfølelse, jeg, sa Pepper.

– Det er ikke rart. Du sitter faktisk i en avgangshall, svarte Pepper. Og som meditativt stoppested for en matbit før reisen, er Yo! Sushi ikke helt ubrukelig. Det er bare hverken et servicemessig eller kulinarisk høydepunkt for prisen det har å plukke fritt fra samlebåndet – det er mer tilfredsstillende lunsjer å få for 630 kroner i samme avgangshall.

Men effektivt er det. Selv etter å ha ventet lenge og vel på at en siste, innbydende skål omsider skulle ta steget fra kjøkkenbenken til samlebåndet og blitt belønnet med dagens kanskje beste smak, en rull med laks, kremost og rause mengder majones og chilisaus, var vi ferdig betalt på 45 minutter.

- (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.