Når man drar på besøk i Marokko, tar man ikke med seg en flaske vin – man tar med seg et halvt lam og to-tre vannmeloner.

– Jeg har bokstavelig talt fått vannmelon inn med morsmelken. Det er noe av det mest sentrale i min barndoms matopplevelser. Å handle vannmelon med min far kunne være et eventyr, en alvorlig affære som tok sin tid og ofte skapte trafikkork. Selv om vi hadde melon på åkeren, stoppet min far gjerne og kjøpte av selgere ved veien, særlig hvis vi skulle på besøk. Når man er invitert på middag i Marokko, tar man ikke med seg en flaske vin, da har man gjerne med seg et halvt lam og to-tre vannmeloner. Da har man til dessert og til hovedmåltidet, uten at man gjør det pinlig for vertskapet. Du vet at de har poteter.

En perfekt melon er tung, har en hul lyd når man banker på den, den er kjøttfull og saftig, knasende, men ikke porøs, og akkurat passe rosa på farge, uten skjolder og fargeforskjeller på kjøttet.

– Jeg har god forestillingsevne og er uredd når det gjelder mat, og jeg elsker både melon og tomat, så denne kombinasjonen tvang seg frem av seg selv, og er blitt en uventet smaksbombe av en salat med få ingredienser, sier Bouhlou.

Salaten egner seg godt på et koldtbord eller til grillmaten.

Kammerspill

– Mangoen er så smaksrik at den nærmest er en hel salat i seg selv! Jeg liker aller best at maten er så enkel som mulig, med så få ingredienser i at ingen av smakene slår hverandre i hjel, men heller understøtter dem som spiller hovedrollen. En rett behøver ikke å være et helt symfoniorkester, det er fint med små kammerspill. Å bruke frukt i maten er typisk for det marokkanske kjøkkenet. Mange forbinder denne salaten med det asiatiske kjøkkenet, og min lille middelhavsvri på det er å tilsette litt god olivenolje. Det runder av og løfter smakene, sier Bouhlou.

Her er Aicha Bouhlous oppskrift på salat med frukt:

(Vilkår)