Å bo i London gjør noe med deg. Med all verdens ingredienser tilgjengelig innenfor noen få stopp på t-banen, føles det nesten som en skam å tilpasse matrettene til det lille, lokale supermarkedets utvalg.
Wok til middag? Uaktuelt. Jeg er tom for kinesisk risvin. Må i så fall en tur til Chinatown først. Hummus? Absolutt ikke. Tom for arabisk tahini.
En ny verden har åpnet seg
Å flytte til Istanbul har gjort noe med denne holdningen.
Jeg sier ofte at jeg er bortskjemt her, og det er på mange måter sant. Bedre frukt og grønt skal du lete lenge etter. De bugnende markedene er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Samtidig finnes det ingen tradisjoner for å lage mat fra andre land og matkulturer. Skal du lage noe annet enn klassisk tyrkisk mat, vil du streve med å finne selv de mest grunnleggende ingrediensene.
Jeg er blitt tvunget til å improvisere. Hva om jeg prøver yoghurt i stedet for kokosmelk i denne curryen? Hva med røkte tyrkiske chiliflak i stedet for chipotle-chili?
Med det har en ny verden åpnet seg. Jeg har innsett at jeg kan lage utrolig god mat også uten slavisk å følge en perfekt ingrediensliste. Så lenge du ikke glemmer kjernen i retten, det som gjør den unik, gjør det sjelden noe om du strengt tatt ikke har alt du trenger for hånden.
Den beste vintersalaten
Ta tabbouleh. Hva er det som gjør en tabbouleh til nettopp det?
Debatten går opp og ned i mente om det er en bulgursalat, slik den opprinnelig var, eller en irrgrønn bladpersillesalat, slik den stort sett lages i Midtøsten i dag. Det er en distraksjon. Begge må utvilsomt med.
For meg er det den syrlige og friske, nærmest rensende, smaken som definerer en tabbouleh. Det hjelper ikke hvor gjennomtenkt forholdet mellom persille og bulgur er, om kokken har vært for gjerrig med sitron eller sumak.
Denne oppskriften oppsto med dette perspektivet. En salat jeg for få år siden ville fnyst av, med ingredienser som ikke hører hjemme i en klassisk tabbouleh. Som likevel, nå på vinteren når været er kaldt og tomatene bitre, smaker mye bedre enn den klassiske. Perfekt til vinterens fiskeretter og meze-fester.
Autentisk er den kanskje ikke. Jeg drister meg likevel til å kalle den min beste vintersalat.
Vintertabbouleh
- 50 gfrikeh eller bulgur
- 1 stksitron, saft
- 3 stkvårløk, finhakket
- 1 ssgrønt eple, skrellet og skåret i bitte små terninger
- 60 ggranateplekjerner
- 80 gfinhakket bladpersille (uten tykke stilker)
- 25 gfinhakkede mynteblader
- 2 ssextra virgin olivenolje
- 2 sssitronsaft
- 1 ssgranateplesirup
- 1 tssumak
- salt og pepper
Slik gjør du:
- Kok frikeh eller bulgur i lettsaltet vann til den er mør, men med tyggemotstand. Frikeh er litt vanskeligere å få tak i, men gir en mild røyksmak som passer salaten godt. For frikeh tar det 15–20 minutter, bulgur 8–10 minutter. Skyll i godt med kaldt vann og renn av. Bruker du fin bulgur, holder det å helle over to-tre spiseskjeer kokende vann og sitronsaften fra dressingen.
- Ha eple, granateplekjerner, vårløk, kokt frikeh eller bulgur, bladpersille og mynte i en bolle. Dette kan du gjøre inntil en time før servering. Legg de i så fall i den rekkefølgen, så urtene ikke kommer i kontakt med eplebitene. Eplet er syrlig og vil misfarge myntebladene.
- Rett før servering, hell over olivenolje, sitronsaft, granateplesirup og sumak. Bland godt sammen og smak til med salt og pepper, og eventuelt mer sitronsaft eller sumak om du ønsker mer syre. Server med en gang.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.