– Du mener squeaky cheese?

Det var i England kommentaren falt. Nest etter Kypros er det engelskmenn som spiser mest halloumi. Enkelte på den regnvåte øya bruker det mindre flatterende kallenavnet – etter konsistensen den får om du venter for lenge med å spise etter steking.

For halloumi skal stekes. Den har et høyt smeltepunkt, som gjør at den holder formen ved varmebehandling. Den får en gyllen, nesten sprø, overflate, mens innsiden blir myk, men ikke så myk at den smelter. Osten må imidlertid spises mens den fremdeles er varm. Blir den kald igjen, får den en læraktig konsistens som gnisser mot tennene.

Halloumi lages av geite- og sauemelk og har sitt opphav på Kypros, men har lenge vært utbredt også i store deler av Midtøsten. De siste årene er den blitt stadig mer populær også i den vestlige verden. Med sitt høye proteininnhold og rike smak er den populær blant vegetarianere. I moderne mat fra Midtøsten er den blitt en nøkkelingrediens.

På sommeren liker jeg halloumi aller best med en søt motsats, en slags friskere versjon av melon og spekeskinke.

Mitt valg er fersken. Den bør spises bare på denne tiden av året. Da er den ikke hard eller smakløs, men myk og full av sødme, i alle fall om grønnsakshandleren din har leverandørene sine i orden. Når du setter tennene i en fersken, skal det renne søt fruktsaft.

Denne salaten er enkel å lage, men har et frodig smaksbilde. Ruccula og sherrydressing tilfører litt bitterhet og syrlighet til den søte frukten og den salte osten. Aller best er salaten som forrett før grillmaten, eller som siderett til børek eller pai.

Men et lite råd: Lag salaten når alle som skal spise den, faktisk sitter ved bordet. Du kan fint skjære opp både ost og fersken i forveien. Dressingen kan du også blande sammen lenge før. Men å steke halloumien og blande det hele sammen, det må gjøres rett før servering. Rucculaen visner raskt, både fordi dressingen er syrlig og fordi halloumien er varm.

Dessuten vil du ikke bli kjent for å servere squeaky cheese.

* (Vilkår)