En søndag kveld i Reykjavik kan fortone seg slik: Man sitter hjemme i sofaen, kanskje er man bakfull og kjeder seg, man ringer en venn, avtaler å møtes et sted – og så kjøper man is og drar på kjøretur. På samme måte som fika er ordet man i Sverige bruker for å drikke kaffe og skravle, har islendingene skapt et eget uttrykk for å spise is og prate mens man kjører bil.

– Isruntur har vært en greie de seneste ti til 15 årene, sier Magnus Thor Jonsson, daglig leder på Tommis Burger Joint i Oslo sentrum.

Her i Norge har vi foreløpig bare de tradisjonelle smakene sjokolade, vanilje og kaffe. Hjemme kjører vi på med ananas, appelsin, lakris, egentlig hva som helst

MAGNUS THOR JONSSON — Tommis Burger Joint

– Det er nok derfor milkshake er blitt så populært. Her i Norge har vi foreløpig bare de tradisjonelle smakene sjokolade, vanilje og kaffe. Hjemme kjører vi på med ananas, appelsin, lakris – egentlig hva som helst.

Da Tommis åpnet i Oslo ifjor høst, begynte ryktet raskt å spre seg om at naboene våre i nord ikke bare er gode på burgere, men at de også lager byens beste milkshake. Hemmeligheten ligger gjemt i en skuff rett under disken i det lille lokalet i Skippergata ved Karl Johan: vaniljeis fra Kjöris, importert fra moderlandet.

For i milkshaken Jonsson lager i blenderen, er det bare tilsatt en drøy skje med melk og forholdsvis lite smakstilsetning. Islandsk milkshake skal være enkel og minimalistisk – i sterk motsetning til drikken som i vinter har herjet sosiale medier på den andre ­siden av Atlanterhavet.

Milkshake-dørvakt

«Vi tror vi trygt kan si at vi er på vei inn i milkshakens sommer», skrev amerikanske Vogue nylig i et forsøk på å oppsummere vinteren og vårens milkshake-dille i New York.

Den som har vært på Manhattan de seneste månedene, og gått ned Broome Street i Soho, har antagelig, nesten uavhengig av når på døgnet, passert en kø som på det travleste strekker seg helt til der hvor gaten krysser Sixth Avenue. Køer er på ingen måte uvanlig i New York, det er en by der man opptil flere ganger daglig kan lure på hva folk står i kø for og hvorfor i all verden de gidder det, men denne lange køen er spesiell, særlig var den det i de iskalde vintermånedene, ettersom det man kan kjøpe er noen gigantiske, tegneserieaktige, på grensen til perverse, milkshaker.

Mannen som er årsaken til at burgersjappen Black Tap måtte hyre en egen dørvakt, er en mann med Michelin-stjerne og fortid som sjefkokk i Donald Trumps imperium.

– Vi har servert milkshaker siden vi åpnet i 2015, men en dag spurte min kone, som elsker sukkerspinn, om jeg kunne lage en sukkerspinn-milkshake til henne. Jeg samlet teamet og lagde den villeste milkshaken hun noen gang hadde sett, skriver Joe Isidori i en epost til D2.

– Etter det fortsatte vi å være kreative. Responsen vi fikk var nesten ikke til å tro.

Trump-metafor

«Goddamn, that’s a pretty fuckin’ good milk­shake», sier Vincent Vega i «Pulp Fiction», «I don’t know if it’s worth five dollars, but it’s pretty fuckin’ good.» Han ville etter alt å dømme, og selv med prisnivået justert til 2016, ha reagert på at New Yorks nye it-milkshake koster 15 dollar, eller at den er 30 centimeter høy og etter sigende inneholder minst 1600 kalorier.

Både newyorkere og turister kaster seg imidlertid over den. ­Etter at Joe Isidori la ut bilder av kreasjonene sine på Instagram, tok det ikke lang tid før mediene kom, køene vokste og sjefen selv ble kalt den nye Willy Wonka.

Den første er at de smaker godt, og den andre er at alle elsker milkshake fordi det minner dem om barndommen. Vi har bare tatt milkshakene opp på et nytt nivå

JOE ISIDORI — Black Tap

Isidori tror det er to grunner til at milkshakene er blitt så ­populære.

– Den første er at de smaker godt, og den andre er at alle elsker milkshake fordi det minner dem om barndommen. Vi har bare tatt milkshakene opp på et nytt nivå.

Det får man si. Isidoris cookie-milkshake er toppet med en hel iskremsandwich i tillegg til karamell og sjokoladekjeks, Sweet and Salty er dekket av M&M, peanøttsmør, saltstenger med og uten sjokoladetrekk og krem, mens Red Velvet-milkshaken, som var Black Taps Valentines Day-spesial, har et helt kakestykke oppi glasset.

Joe Isidori ville ikke svare på D2s spørsmål om fortiden hos presidentkandidat Donald Trump, men andre har ikke latt det gå upåaktet hen at den italiensk-amerikanske kokken, etter at han var ferdig utdannet, fikk jobb hos «The Donald» og de neste fem årene åpnet en rekke restauranter i eiendomsmagnatens univers. Den britiske The Telegraph-journalisten Emma Freud mener Isodoris milkshaker, som hun beskriver med det amerikanske prinsippet om å kunne få alt og ikke måtte begrense seg, eller «friheten til å velte seg i overflod», er en kulinarisk metafor for Trump selv.

Ikke for barn

Ordet milkshake ble første gang brukt skriftlig i 1885, men den gang var det ikke noen godbit passende for barn. Ifølge Stuart Berg Flexners bok «Listening to America» var drikken en «barsk, sunn eggnog-type drink med egg og whiskey som både kunne brukes til forfriskning og som tonic». Whiskeyen var med andre ord nøkkelingrediensen, og drinken ble trolig laget i en cocktailmikser – derav navnet.

Drøye ti år senere var alkoholen borte, og milkshaken ble kjent som en blanding av iskrem og sirup i smakene vanilje, sjokolade og jordbær. Slik fortsatte det i første halvdel av det 20. århundret, og på 1950-tallet ble milkshake synonymt med dinere, burgere, jukebokser og to sugerør.

Manuela Kjeilen, kvinnen bak bloggen Passion4Baking, mener 1950-tallsestetikken har mye å si for milkshakens popularitet.

– Det visuelle er ofte med å skape en ekstra stemning som gjør hele opplevelsen en god del rikere, skriver hun i en epost til D2.

– Grunnen til at pastellfarger fortsatt er så populært, er at folk forbinder dem med 1950-tallsstilen. Den slår alltid an, det ser jeg i kommentarfeltet på Instagram.

Milkshake uten melk

I 1954 hørte Ray Kroc, en kar som solgte milkshakemaskiner, om en liten burgersjappe i San Bernardino i California som solgte så mye milkshake at de trengte åtte maskiner for å betjene etterspørselen. Kroc kontaktet ­eierne, brødrene Dick og Maurice McDonald, og foreslo at de skulle åpne flere restauranter. Han så sitt snitt til å selge mer utstyr og tilbød seg derfor å drive de nye stedene selv. Etterhvert kjøpte han brød­rene ut, og McDonald’s skulle bli en av verdens største ­restaurantkjeder.

I USA må McDonald’s derfor kalle sine milkshaker, som imperiet altså ble bygget på, for «shakes», fordi drikkene ifølge burgerkjedens nettsted ikke inneholder melk som egen ingrediens, kun melken som softisen de bruker inneholder.

Det finnes imidlertid andre milkshaker som kaller seg nettopp det, uten å inneholde melk. Et søk etter milkshake-oppskrifter på nettet, fører overraskende ofte til veganerblogger. Er det slik at veganere er mer glad i milkshake enn den gjennomsnittlige nordmann?

– Haha, ja, det stemmer, sier Mari Hult, Stavanger-kvinnen bak Vegetarbloggen og til høsten aktuell med kokeboken «Sykt godt».

– Vi er veldig glad i milkshake. Det er sikkert fordi mange trodde de måtte gi slipp på det da de ble veganere. Det gjelder spesielt desserter og kaker, men med milkshake kan man gjøre mye gøy og kreativt. Og når veganere mestrer noe, går de all in.

Det er ikke mer enn fire år siden veganerresturanten Tilstede Mat og Mer i Kristiansand var de første i Norge som begynte å lage milkshaker med frosne bananer i stedet for iskrem.

På søsterkafeen Funky Fresh Foods på Doga i Oslo går det nå med 75 kilo bananer i uken. En del blir brukt i fruktsmoothies, men det meste havner i de populære milkshakene sammen med mandel- eller soyamelk. Hver helg året rundt har Funky Fresh Foods en egen ansatt som kun lager shaker.

– Vi er noen sånne ekte banansvensker som står og skreller her bak på kjøkkenet, sier daglig leder Josefine Andrén.

– Milkshakene utgjør mye av det vi selger, men det er også noe av det vi bruker mest tid på å lage.

Andrén anslår at kun 20 prosent av milkshakekundene deres i Oslo er veganere. Resten er bare interessert i en sunn milkshake med bananer og agavesirup i stedet for sukker.

– Det er på sunnhetsnivå med en smoothie, og lager du det hjemme, kan du jo putte proteinpulver oppi. Da blir det som et lite måltid.

Åpner deg opp

Milkshake av den sunne typen er ikke noe for Magnus Thor Jonsson og de andre på Tommis Burger Joint. Her serveres fire kuler vaniljeis i hvert glass, og av og til kommer det islendinger innom og bestiller milkshake «uten melk, uten å røre den sammen». Det er med andre ord iskremen som er stjernen, og hjemme på Island er ikke mjölkurhristiugur noe fancy. Det er bare noe man drikker eller spiser, alt etter hvor tykk man liker den, mens man har gode samtaler med kameraten sin.

– Jeg vet ikke hvorfor isruntur er blitt så populært, men jeg tror man snakker bedre med hverandre og åpner seg mer opp mens man spiser is eller milkshake, sier Jonsson.

– Gjør ikke en kopp kaffe samme nytten?

– Jeg vet ikke, det viktigste er vel å ha noe i hendene mens man prater. Men jeg tror iskrem funker best.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.