– Jeg er vokst opp i denne byen, og må ha et bein i den verdenen der. Vi blir jo gærne av å bare servere på eventer. Da vi drev på Vålerenga hadde vi besøk av pensjonister som hadde kjørt helt fra Fredrikstad for å spise lammepølse. Det er noe spesielt med det. Kokken vår synes det er så deilig å være tilbake i byen, rusle over Grønland på vei hjem fra jobb, kanskje kjøke seg en «babb».

Mona Halvorsen snakker om hennes nye tilværelse som drifter av utestedet Aye Aye Club i Torggata. Nå åpner også kjøkkenet, basert på gatekjøkkenmat i kjent Mona Halvorsen-stil, men også med et par nyheter. I tillegg gjenoppstår luken i veggen på Vålerenga i april.

– Vi konkurrerer ikke med de rene burgersjappene. Vi har skikkelig gode hamburgere, men også lammepølse, currypølse og bratwurst, kalvekjake og brisket.

Halvorsen er en institusjon i norsk utelivsbransje, som dørvakt, pornobladredaktør, punkvokalist og turnéleder, og tidligere drifter av gatekjøkkenet «Royal Junk» på Vålerenga. En stund tok hun konseptet til utestedet Revolver i Møllergata. De siste årene har hun konsentrert seg om catering på eventer, samt sommerrestauranten Royal Marine på Akershuskaia og motortreffstedet Tyrigrava ute på Gamle Mossevei- men det rykket i rockefoten, og da måtte Halvorsen gjøre noe. Aye Aye Club er et rocka sted, etter Halvorsens eget hjerte.

– Vi har tenkt å ta tilbake tronen på gatekjøkkenmat i Oslo. På Vålerenga var vi tidlig ute med å produsere absolutt alt fra bunnen. Det gjør vi også denne gangen, vi baker våre egne burgerbrød og lager pølser som består av kjøtt, fett og krydder. Ikke noe annet tull. Og vi er ikke så kjipe at vi har 90 grams burgere. Det er mange gode burgersjapper i byen, men de serverer altfor små hamburgere. Våre er 160 gram. Det er perfekt størrelse, sier hun.

KONGELIG SØPPELMAT
Halvorsen liker å dra på, og serverer blant annet blåskimmelburger, med roquefort, pære og honningsennep. Men hun har også noe for enkle sjeler.

– Vi har en burger jeg vanligvis ikke ville bli sett død med, men den ble lagt til etter at mannen min innrømmet for meg at «noen ganger vil jeg bare ha en sånn bensinstasjonburger». Den er akkurat så kjip at den er god, sier Halvorsen.

Selv er hun ekstra begeistret for oksekjaken og kalvebrisketen, to nykommere på menyen.

– Oksekjake trenger tid, men det er verdt å vente på. Det er en fyldig smak som man rett og slett bare må ha innimellom, hvis man først har begynt å leke seg med denne råvaren. Og det er noe fint med å bruke hele dyret, synes jeg, når det først har måttet dø for at vi skal få spise.

Halvorsen forteller om da hun var liten, og familiens stekeovn sto på hele dagen mens barna var ute og lekte i snøen.

– Da vi kom hjem hadde kjøttet stekt seg mørt på svak varme, og middagen var klar. Robert Pedersen som er kjøkkensjef hos oss, mener at alle burde få en Röhmertopf i konfirmasjonsgave. Det er en fantastisk måte å lage mat på, sier hun.

– Jeg har aldri skjønt folks panikk for å la stekeovnen stå på mens de er ute av huset. Hva er det verste som kan skje med en stekeovn som står på 72 grader? Det er jo der magien oppstår. Stekekraften kan du bruke til å lage løksuppe. Fantastisk godt og enkelt.

Halvorsen forteller om en formiddag hun var innom Aye Aye Club og så fire gråhårede damer kose seg med fish and chips i bakgården, mens Slayer ljomet ut av anlegget.

– Kelneren hadde glemt å skru ned etter han hadde vasket om morgenen. Det er rocka sted, men klientellet er en fantastisk blanding av frognerfruer og slitne rockere. De damene kom ikke for musikken. Tror jeg, ihvertfall.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.