– Akkurat nå er jeg ganske kjørt. Jeg ligger nesten flatt ut på kjøkkengulvet her, sier kokk Christian André Pettersen.

På Kronen Gaard Hotell i Sandnes har Pettersen og teamet hans akkurat gjort seg ferdig med en av de aller siste gjennomkjøringene hans før den europeiske finalen i verdens mest prestisjetunge kokkekonkurranse, Bocuse d’Or.

Generalprøven var så å si identisk med formatet som venter ham under konkurransen i Torino 11. og 12. juni: To retter, laget til 14 personer, tilberedt på fem timer og 35 minutter. Ingredienser, kjøkkenutstyr, kubjeller og supportereffekter – til mellom 400 og 500 norske fans – kjøres med lastebil fra Sandnes til Italia.

Da han i september 2017 ble kåret til Årets kokk, og dermed ble Norges kandidat til Bocuse d’Or, uttalte Eyvind Hellstrøm til VG at Pettersen er «kokkeverdenens Northug».

– Det å trene til Bocuse d’Or er livet. Det tar alt fokus, 24 timer i døgnet. Spesielt nå i slutten av perioden, sier Pettersen.

– Heldigvis har jeg en tålmodig samboer som støtter meg og vet hvor mye det krever.

Siden januar har han hatt permisjon fra jobben som kjøkkensjef på restaurant Mondo i Sandnes. Siden nyttår har han brukt cirka 1500 timer på å eksperimentere seg frem til en meny som kan gi ham seieren i Torino.

– Det er som å løse sudoku 24 timer i strekk. Hodet kverner på hvordan man skal få til løsning etter løsning, hvordan du skal få kabalen til å gå opp, sier Pettersen.

Guttedrømmen

Christian André Pettersen har drømt om å vinne Bocuse d’Or helt siden han var barn. Pettersen vokste opp i en kokkefamilie, og var bare ni år da han begynte å hjelpe faren sin på kjøkkenet. Pettersen husker hvor mye faren snakket om Bocuse d’Or med kokkekollegaene sine i 1999, året da Terje Ness gikk helt til topps.

– Jeg husker jeg tenkte «det skal jeg også gjøre en dag», sier Pettersen.

Det er ikke bare prestisjen som gjør at konkurransen har en helt spesiell betydning for ham. Lenge ville ikke faren at sønnen skulle følge i fotsporene hans. Kokkeyrket var for tungt på kroppen, for tøft. Pettersen sto likevel på sitt. Etter hvert kom de frem til et kompromiss – Pettersen fikk forfølge kokkedrømmen, men da måtte han «jobbe beinhardt» og bli en av de største kokkene i verden.

– Vi tok hverandre i hånden på det. Og det var vel det siste jeg lovet ham før han døde i 2013: var at jeg skulle hevde meg i Bocuse d’Or, sier Pettersen.

Med seg på «Team Norway» har han commis (assistent) Håvard André Josdal Østebø og trener Gunnar Hvarnes. I støtteapparatet har han til enhver tid 10 til 12 medhjelpere. Siden Bocuse d’Or krever ekstremt mye av både kokk og hjelpeapparat er det ifølge Pettersen uaktuelt å forsøke seg flere ganger.

– Dette er det største av det største. Det skjer én gang i livet. Du har denne ene sjansen.

Eksperiment

Av tyve deltagere i europafinalen vil bare tolv gå videre til finalen, som arrangeres i Lyon januar 2019. I Torino vil 12 dommere vurdere Pettersens mat etter en rekke kriterier, fra smak til visuell presentasjon. De to rettene skal komponeres ut fra to sett med hovedingredienser. Hovedretten (den såkalte «fatretten») skal lages på kjøtt fra Fassona Piemonte-okse, kalvebrissel og Sant' Andrea (en spesiell type risottoris fra Piemonte). Rett nummer to («tallerkenretten») skal ta utgangspunkt i Castelmagno-ost og italienske egg.

Til kjøttet skal kandidatene selv velge tilbehør fra hjemlandene sine. Etter mye eksperimentering landet Pettersen på mandelpotet, mest fordi den har en spesiell smak og er unik for Norge. Nå brukes tiden på finjustering av alle de små detaljene som må klaffe i Torino.

– Det er som et symfoniorkester – er det én ustemt stemme så hører man at det ikke er en harmonisk klang. Vi strever etter å gjøre alle delene på tallerkenen samstemt med hverandre.

Maraton

12. juni, på konkurransens andre dag, er det Team Norway sin tur til å imponere dommerne. Målet er å rendyrke råvarene på en måte som er «fresh og sommerlig», som speiler det han selv liker å spise.

– I fem timer og 35 minutter står du bare og lager mat. Det er et maraton. Alt må klaffe og stemme, sier Pettersen.

Hva skjer hvis han kvalifiserer til selve finalen og plutselig befinner seg et skritt nærmere den store drømmen?

– Da blir det nytt kjør, og da må vi steppe opp gamet enda mer, sier Pettersen.

– Det tror jeg blir kjekt. Og så blir det nok tøft, men da er det siste runde. Finalen blir den siste konkurransen jeg deltar i. Da er det ikke mer igjen, fortsetter han.

– Det er den ene verdensmestertittelen, og den kan ingen ta fra deg. Den har du.(Vilkår)