– Kjenn, jorden er varm, sier Bernt Freberg (38) og roter med fingrene rundt en spenstig, grønn pinne. Han smiler tilfreds;

– Da er’e business.

Våren har vært lang og kald. De mystiske aspargesknollene med sine lange, underjordiske røtter har holdt seg i ro under bakken. Men denne dagen jubler lerken oppunder den blå himmelen over Hvasser, ikke en sky er i sikte, og hundrevis av asparges stikker nesetippen over jordskorpen. Det er asparges så langt øyet kan se, i sirlige rekker, som grønne tinnsoldater, nesten ned til den glitrende fjorden utenfor Tjøme. Runde fjellknauser og frodig vegetasjon omkranser brødrene Frebergs aspargesjorder. En bil stopper langs veien.

– Blir det snart asparges å få kjøpt? spør en mann ut av bilvinduet.

Lokalbefolkningen venter på å få stilkene fra jordet til tallerkenen så direkte som mulig.

Eyvind Hellstrøm mener – ubeskjedent nok – at ingen kan tilberede asparges som ham. Her finner du Eivind Hellstrøms beste aspargestips og oppskrifter.

KISS

I 1976 begynte Ragnhild og Nils Edvart Freberg å levere grønnsaker til Findus. De tre guttene i familien ble snart fortrolige med arbeidet på gården. De lekte og kranglet:

– Bernt digget Kiss, og hadde fine plakater på veggen. Hver gang han gjorde noe mot meg, rev jeg litt i plakatene hans, sier broren Anstein (35).

– Gene Simmons ble full av tape, sier Bernt.

Familiesamholdet var sterkt, men det lå ikke i kortene at guttene skulle drive landbruk sammen. Lillebror Edvart (31) begynte på gartnerutdannelse, Bernt studerte plantevitenskap, mens Anstein drømte om noe helt annet. Han pakket kofferten og dro til Bergen for å studere.

– Men for å bli ingeniør, må man stå i matte. Etter et halvt år i Bergen med snørr og tårer, dro jeg hjem igjen for å bli bonde, sier Anstein.

Han ler med hvite tenner, alle brødrene er staute karer med humør og friskt oppsyn, pene i tøyet. Like og ulike på samme tid. Anstein begynte like greit på samme studium som storebror Bernt. Faren hadde alltid ønsket at alle brødrene skulle bli involvert i gårdsdriften, men alle kunne ikke være på samme gård. De fant en løsning: Bernt overtok hjemmegården, Edvart kjøpte en gård i Stokke og Anstein havnet på en gård på Toten. De dyrker ikke bare asparges, jorden på Toten er for eksempel ideell for blomkål. Felles økonomi og drift gir store fordeler, praktisk og økonomisk.

– Men det er klart, konene synes det er litt rart hvis vi spør brødrene om det er greit at vi skifter vinduer på huset mitt, sier Anstein.

De ler.

– Eller om vi får lov til å dra på ferie, sier Bernt.

– Men andre bønder synes vi er heldige som kan drive sånn, sier Edvart.

SYKLUSEN

På Hvasser er det blitt dyrket asparges kommersielt siden 1995. Pionéren Per Gjertsen startet opp, og Edvart Freberg ble nysgjerrig på åkeren med de grønne skuddene som vokste så raskt om våren. Han fulgte ivrig med på hva Gjertsen gjorde.

– Jeg hadde aldri sett asparges før! Jeg syntes det var gøy. Ingen av barna hans var interessert i å drive videre, sier Edvart.

– Per Gjertsen sa: «Her skal du overta, Edvart!» sier Bernt.

Slik ble det. Edvart lærte at aspargesen trives spesielt godt i klimaet og jordsmonnet på Tjøme. Det er mye sand i jorden, iblandet rester av skjell fra istiden. Milde, salte vinder fra havet trekker inn over åkrene, våren er mild og solrik.

Aspargesen skyter sine skudd fra mai til St. Hans og vokser opptil 10 centimeter i døgnet på de varmeste dagene. Fra midtsommer må aspargesen få fred. Skuddene må få bli til blomster og til slutt store, svaiende busker. Midt på sommeren kommer humlene, de elsker aspargesblomstene. Da summer det intenst mellom radene av grønt flor. Humlene pollinerer og aspargesplanten samler opplagsnæring til neste år. Uten denne hvilen, blir det raskt slutt på avling.

Om høsten visner plantene ned. Når våren kommer igjen, knuses planterestene og blandes inn i jorden.

– Da frigjøres noe av spiregiften, som hemmer ugressvekst, sier Bernt.

DRIVHUSTERAPI

Aspargesbrødrene Freberg koker ikke stilkene for lenge, og i sesongen spiser de dem hele tiden. Kanskje det er derfor de ser så sunne ut? Asparges har nesten ingen kalorier og er proppet med kalsium, jern, fosfor, folat, kostfiber, protein og vitamin A og C.

Edvard Freberg myser i det sterke vårlyset.

– Med den mengden sollys som strømmer ned her nå, kommer aspargesen fort. Hvis vi bare får én frostnatt, blir alle skudd som er kommet opp ødelagt. Da holder planten seg i ro til det blir varmt nok igjen, sier han.

Slik er grønnsaksbondens liv. Været bestemmer alt. Brødrene krangler fremdeles så busten står. Om hvor den defekte dumperen skal stå parkert, for eksempel. Men de blir fort venner, og det er sånn de vil ha det; være brødre som stoler 100 prosent på hverandre.

Det beste er å være i drivhuset en tidlig morgen, synes Anstein, i drivhuset der nye aspargesplanter sås i februar, plantes ut om våren og får vokse seg sterke i to–tre år før de høstes for første gang.

– Å komme inn i drivhuset er så godt. Se hvordan plantene spirer og vokser fra dag til dag. Det lukter så godt der inne. Det er rene terapien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.