Dommen mot melkebonden for brudd på Matloven, kom fordi han hadde solgt upasteurisert melk til en liten kundegruppe i en såkalt melkering. Etter at D2 skrev om denne omsetningen i 2015, ble det razzia på gården til Koot.
Inn på tunet kom syv politibetjenter og to inspektører fra Mattilsynet. De tok beslag i dokumenter og datamaskiner i jakten på bevis for at Koots melkesalg bar preg av butikkvirksomhet - noe som er forbudt i følge forskriften.
Selv om razziaen og dommen var et hardt slag, er han nå mest opptatt av den positive utviklingen mot et mulig lovlig salg av upasteurisert melk. Det var landbruksminister Jon Georg Dale som i følge Nationen reagerte på rettssaken mot Koot, og deretter engasjerte seg for en endring i regelverket.
- Jeg setter pris på ministerens oppmerksomhet og initiativ til å gjøre noe med dette. Det som gjør det litt spesielt, er at det skulle en Frp-er til for å få bevegelse i saken, sier Koot. Han ble dømt også i 2004 for salg av upasteurisert melk og melkeprodukter - siden har salg av upasteurisert ost blitt tillatt.
- Ingen gjorde noe med da, ikke engang Senterpartiet. Så all ære til Fremskrittsspartiet, sier Koot.
- Nå håper jeg inderlig at landbruksministeren kommer til å jobbe for et legalisert salg av ekte melk, produsert på dertil egnede og spesialsertifiserte gårder, sier Koot. Han er opptatt av at salget ikke bindes opp "i småpenger", som han kaller det - slik ordningen er i Sverige der det tillatte salgsvolumet av rå melk er svært begrenset.
- Jeg håper Norge åpner opp for større mengder salg av upasteurisert melk, ellers er det kroken på døra - det går ikke an å leve av små mengder. Melken må kunne produseres etter markedets behov, sier Koot. At de som kjemper for lovlig salg av upasteurisert melk i Norge nå ser ut til å gå lysere tider i møte, hindrer ikke Koot i å gå videre med ankerettssak etter dommen mot ham i juni.
-Jeg mener fortsatt at jeg har holdt meg på riktig side av det nå gjeldende regelverket, når det gjelder min omsetning av upasteurisert melk.
Angrer ikke
Han tar i mot på gården Skarrbo utenfor Holmestrand. Her har bonden overlatt driften av den biodynamiske gården til sønnen Markus, som produserer upasteurisert ost - lovlig. Gustaaf Koot har ikke angret på at han sto frem med omsetningen av upasteurisert melk. Han påpeker at mange bønder selger upasteurisert melk fra gården:
- De tar et spann og dypper rett i melketanken. Det er uhygienisk. Det finnes ingen kontroll ved salg av rå melk til tilfeldige kunder. Jeg er interessert i å følge forskriften og bli kontrollert, sier Koot. I en mulig ankerettssak blir spørsmålet hvordan dagens forskrift skulle anvendes riktig.
I facebookgruppen «Ja til salg av upasteurisert melk» med 3227 medlemmer, ligger det mange spørsmål om hvor man kan få kjøpt den rå melken i ulike distrikter. Svarene er ofte «se pm (personlig melding)» - det ser ut til at forbrukerne av upasteurisert melk er forsiktige med å navngi bønder som selger.
- Jeg synes saken er tjent med en grundig rettslig vurdering av hvordan dagens forskrift skal tolkes. Alle tror jeg er en opponent som prøver å gjøre som jeg vil, men det er det juridiske som er interessant, sier melkebonde Gustaaf Koot. Selv kan han ikke jobbe med gårdsarbeidet som før, på grunn av strupekreft. Men han er rede til å kjempe for sin sak så langt som mulig i rettssystemet.
I stedet for å dyppe et spann rett i melketanken, ble melken fra Koot-familiens kuer tappet på sterile flasker. Prøver av melk ble jevnlig sendt til et laboratorium for å sikre seg mot farlige bakterier. Gustaaf Koot synes egentlig Matloven er bra og liberal på punktet om upasteurisert melk, men striden med Mattilsynet har stått om tolkningen. Næringsmiddelhygieneforskriften sier at melk som omsettes til konsum skal være varmebehandlet, men at unntak gjelder rå melk direkte til forbruker. Unntaket gjelder bare ved tilfeldig omsetning som ikke har preg av butikksalg. Retten, og Mattilsynet, mente at Koots salg var organisert, og dermed ulovlig. Straffen ble 14 dagers betinget fengsel og inndraging av 80.000 kroner.
Grunnlaget for Koots anke er at lovanvendelsen ikke er riktig - han mener det er mangelfulle domsgrunner og mangelfull opplysning av saken. Bonden synes det er vanskelig å forstå at hans virksomhet, med god kontroll av melken og opplyste kunder, skulle være ulovlig, mens tilfeldig kjøp av rå melk rundt på norske gårder er greit. Før landbruksminister Dale gikk ut i Nationen med nye signaler for omsetning av rå melk, tenkte Koot på å snu saken på hodet -- ved å peke på at tilfeldig salg ikke er kontrollert for hygiene og bakterier.
Tilfeldig utrygt?
- Mattilsynet er opptatt av folks helse og vil beskytte små barn mot bakterier, men godtar at hvem som helst kan selge rå melk fra gård eller seter, og hvem som helst kan kjøpe rå melk, så lenge handelen ikke er avtalt eller regulert på forhånd, sier Koot. Han mener det ikke er noen trygghet for kjøpere av upasteurisert melk på gårdene.
- Det finnes ingen kontroll, sier Koot. Derfor mener han det kanskje er grunnlag for å motanmelde Mattilsynet, for praksisen omkring tilfeldig salg fra gårder.
Seniorrådgiver Eva Lillebakken i Mattilsynet bekrefter bondens påstand overfor Smak om at det ikke er tilsyn av salg av tilfeldig upasteurisert melk fra gårder.
- Nei, vanligvis er det ikke noe tilsyn av tilfeldig omsetning. Med "tilfeldig" mener vi "ikke jevnlig, ikke reklamert, ikke allment kjent ". Men vi ser ikke på det som et problem i utgangspunktet, bare dersom omsetningen har preg av butikksalg, at det reklameres, er kjent på sosiale medier eller vi får en bekymringsmelding. Da vil vi føre tilsyn, sier Eva Lillebakken, seniorrådgiver i avdeling Mat i Mattilsynet.
Mattilsynet frykter særlig e-coli, listeria og campylobakterier i upasteurisert melk. På tilsynets nettsider går det fram at flere barn er blitt syke de siste 10 årene etter besøk på såkalt «Åpen gård», blant annet etter å ha drukket rå melk. Servering av rå melk er ikke tillatt på slike arrangementer, skriver Mattilsynet.
Mye skade
Melkebonde Koot kom til Norge fra Nederland i 1972. Han har solgt upasteurisert melk i 40 år og hevder at ingen noen gang har kommet tilbake til ham og sagt at de har blitt syke av melken.
- Tvert imot er det mange som sier de er blitt helbredet, for eksempel av tarmproblemer og allergier. Jeg bryr meg om kundene mine. Det som er vesentlig for meg, er at jeg kan produsere noe som folk etterspør.
Nå venter Gustaaf Koot på om anken hans blir tatt til følge. Dersom han får medhold i en eventuell ny rettssak, kan det likevel hende han går videre i striden med Mattilsynet.
- Hvis vi får medhold i lagmannsretten eller høyesterett, vil det selvfølgelig falle naturlig å anklage Mattilsynet. De har tross alt gjort mye skade, både i henhold til næringen jeg prøvde å drive frem, og i forhold til meg personlig, sier Koot.
Norge må følge EØS-forskrifter vedrørende hygiene og animalske produkter. Koot håper at praksis innenfor EU skal støtte hans sak videre i rettssystemet. Han sier at den type virksomhet han driver, betraktes som lovlig i en rekke EU-land.