Kaffegrut kan brukes til mer enn å spå i. Det skjønte Siri Mittet da hun bodde i London og arbeidet med avfallsforedling i bydelen Redbridge. Hun hadde tatt en mastergrad i miljø- og bærekraftig utvikling i samme by. Vel hjemme i Norge jobbet hun en stund med et klimaforskningsprosjekt på Blindern, men skjønte at hun likte praktisk arbeid bedre. Det var da hun fant tilbake til kaffegruten.

– Det meste av kaffen vår ender i gruten. Faktisk bare én prosent havner i koppen, sier Mittet. Hun sitter i sitt lille lokale på Torshov i Oslo, en blanding av butikk-, kurs-, og produksjonslokale, der det dufter en miks av kaffe og peppermynte. Hun har akkurat laget en runde med grut-såpe. For gruten-arbeidet er hun nominert til Oslo miljøpris 2017.

– Jeg er engasjert i lokalmiljøgruppa Omstilling Sagene, og bygget for noen år siden en markkompostbinge. Jeg merket at marken formerte seg fortere og jobbet raskere når jeg tilsatte grut i komposten.

– Marken ble ruset av koffeinet?

– Ja. Til kompostering med meitemark, bruker jeg helst grut fra filterkaffe. Espresso kan bli litt for sterkt.

Østerssopp

Snart var Mittet i gang med det som skulle bli en fulltidsjobb. Hun ville skape nye verdier. Verden er jo full av grut. I Oslo produserer vi ti tonn kaffegrut hver eneste dag.

– Vi drikker enorme mengder kaffe. Nest mest etter Finland.

Siri Mittet og hennes medhjelpere lager kompost, gjødselvann, skrubb, såpe og østerssopp. De holder kurs i grutbruk, selger østerssoppsporer til hjemmedyrking og kaffekopper laget av grut. Gründeren håper å komme i gang med større produksjon av østerssopp så sant hun får egnede lokaler på plass. Østerssopp elsker grut. Den vokser i poser fylt med det næringsrike avfallet. Grut inneholder mye nitrogen, fett og sporstoffer, og den kornete konsistensen skaper god jordstruktur.

For å samle inn grut, farter Siri Mittet rundt i Oslo med en spesialbygd el-sykkel kalt Hurtigruten. Nylig inngikk Gruten en avtale med Telenor og ISS, som vil ha såpe og skrubb laget av egen kaffegrut. På kursene sine lærer hun folk å lage grutkompost hjemme på kjøkkenet, komplett med meitemark.

- Det kan man ha på lite plass, og de fleste i byen har ikke hage. Så får man husdyr også, sier Mittet.

– Hva er den enkleste måten å begynne og bruke kaffegruten på?

– Du kan lage gjødselvæske. Legg gruten i vann over natten, og vann plantene med vannet. Du kan også blande inn grut i jorda til plantene i hagen. Ellers kan du gni hendene inn med grut, for å fjerne uønsket lukt, for eksempel fiskelukt.

– Kan man gi plantene resten av kaffen etter frokosten?

– Jada. Jeg pleier å gi vann fra koking av grønnsaker og poteter også. Mamma spør meg om hvorfor jeg har så fine planter. Fordi jeg vanner med grønnsakvann, sier jeg da.

Blant kasser, beholdere, såpe, skrubb, en bøtte med påskriften: «Her bor meitemarken» og en kaffetrakter, er det også en liten flaske merket «Mark magi!», inneholdende en ubestemmelig, brun eliksir.

– Det er avføring fra meitemarken. Super gjødsel!

Tennismester

Grut-gründeren kommer opprinnelig fra Ålesund og har en tenniskarriere bak seg. I 1991 ble hun Norgesmester i innendørs tennis for senior.

– Hva er ditt mest minneverdige måltid?

– Pappa drev med rypejakt, så det må være rypemåltidene hjemme og på hytta. Da jeg var mellom 10 og 20 år reiste jeg mye i forbindelse med tennis, så det var favorittmiddagen når jeg kom hjem.

– Hva er det beste og verste med norsk mattradisjon?

– Det beste er at vi har fantastiske råvarer. Det verste at vi kanskje ikke utnytter dem nok. Kanskje fordi det er så mye fokus på at mat skal være billig. Og for at det skal gå så kjapt hele tiden. Sunn og rein mat tar ikke lang tid å lage.

– Hva er det mest spesielle du har spist?

– Det var i det rurale Frankrike, som 12-13-åring. Vi var på restaurant, og pappa bestilte hjerne. Ytreside og indreside av hjernen. Ytresiden var grei, men indresiden var mushy greier. Men vi var oppdratt til å spise alt, så jeg spiste. Selv kjøper jeg gjerne lever, jeg opptatt av å dra nytte av alt man har. Kaffegruten, og hele dyret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.