Hvem snek cyanid inn i lottovinnerens kveldsmat samme dag som han hadde hevet sin milliongevinst?

19. juli 2012 hevet den indisk-amerikanske renserieieren Urooj Khan (46) sin millionsjekk i statslotteriet i Illinois. Bare noen timer senere lød et hjerteskjærende skrik fra soverommet hans. Neste morgen var han død.. Fordi han var over 45 år, ble han ikke obdusert, men blodet hans ble rutinemessig sjekket for karbonmonoksid og rusmidler, og blodprøven oppbevart. Alt tydet på at han døde av et hjerteinfarkt inntil slektningene hans mistenkte uredelig spill og ba om en obduksjon. Ved nærmere undersøkelse av blodprøven fant rettsmedisinerne dødelige nivåer av cyanid, og med ett var dødsfallet en kriminalsak.

Khans kropp ble gravd opp igjen, men da var forråtnelsen kommet så langt at eventuell cyanid, som har en ganske kort halveringstid, ikke lenger var å finne, skrev Chicago Magazine året etter.

Ingen kunne dermed dømmes for drapet, selv om saken fortsatt er en åpen drapssak.

Uansett hvem som sto bak, ser det altså ut til at vedkommende har sluppet unna med et giftmord.

Mat nærer, men mat dreper også.

Giftige relasjoner

Mat som mordvåpen brukes ofte i nære relasjoner, og matrelaterte drap har stort sett vært kvinnenes domene.

En oppsummeringsartikkel i magasinet The Smithsonian forklarer dette med at kvinner historisk sett har hatt mindre fysisk makt og få andre metoder å ty til, samtidig som de har hatt kontroll over grytene og dermed lett kan snike giftige substanser inn i maten til ektemenn eller andre slektninger de ønsket tatt av dage.

Romerske Agrippina var en tidlig slik giftmorderske, og fjernet først sin stesønn fra arverekken  og deretter sin ektemann, Keiser Claudius fra tronen ved hjelp av gift. Slik banet hun vei for sin egen sønn Nero – som gjengjeldte tjenesten ved å kvitte seg med den geskjeftige moren (riktignok med andre metoder enn gift).

Arvingpulveret

Arsenikk har gjennom tidene vært et favorittvåpen, fordi det har lite lukt og smak og er lett å lure inn i maten. Såpass hyppig har stoffet vært brukt, at det på fransk og engelsk fikk tilnavnet «arving-pulver.»

Gift som mordvåpen var i det hele tatt så populært at drapsmetoden la grunnlaget for moderne rettsmedisin. Gjennom 1800-tallet jobbet forskere med å finne metoder som kunne avdekke giftige substanser i døde personer.

Men, skriver The Wall Street Journal i en artikkel fra 2010, den samme forskningen tilgjengeliggjorde også nye giftstoffer, som morfin, nikotin, og stryknin.

Norske Belle Gunness, som tiltrakk seg formuende friere ved hjelp av kontaktannonser i USAs Midtvesten tidli på 1900-tallet, benyttet seg angivelig av sistnevnte. Med hjelp av litt kloroform i en klunk whisky, fulgt av en dose stryknin, tok hun livet av tilsammen mer enn 40 personer: Friere, deres barn og sine egne barn inkludert.

Thallium i teen

Men menn kan også bruke gift for å ta livet av folk. Mest kjent er kanskje britiske Graham Young, som på 1960-tallet eksperimenterte med å forgifte både familiemedlemmer og venner. Han helte ofte gift i teen deres.  Han lyktes i å ta livet av sin stemor med gift i 1962, og tilsto både dette drapet og en rekke drapsforsøk. Etter nesten et tiår på psykiatrisk sykehus slapp Young ut i 1971 og fikk seg jobb på et laboratorie som produserte det ekstremt dødelige stoffet thallium.

Young benyttet muligheten og forgiftet intet mindre enn 70 mennesker med thallium, hvorav to, inkludert sjefen hans, døde av forgiftningen. Youngs historie er blitt til film med navnet «The Young Poisoners Handbook.»

Norsk giftmord

Norge har også sin egen matmorder, ingeniøren Terje Wiik i Trondheim, som på slutten av 1990-tallet blandet thallium i både brusen og konjakken til ekskjæresten i et håp om å svekke henne slik at han kunne gjenvinne hennes gunst ved å pleie henne gjennom sykdommen. Hun ble raskt sykere enn Wiik hadde planlagt, og i et forsøk på redde henne, smurte han motgiften berlinerblått på brødskiven hennes, skrev VG i 1999. Det var imidlertid for sent for kvinnen, som etter et smertefullt sykeleie døde av thalliumforgiftning.

Sjelden metode

Mens land som Kina og India har et økende problem med giftdrap via rotte- og insektsgift, er forgiftet mat sjelden i det virkelige liv i vestlige land, om man skal tro tall fra USA.

I 2012 gikk en journalist i magasinet Food Safety News gjennom FBIs data for 2010, og fant at bare 11 av nesten 13.000 drap ble begått med gift, uten at det er spesifisert om giften ble inntatt via mat eller vann.

Tallene stemmer overens med en studie forskere ved University of Georgia foretok i 2009, da de påviste at mindre enn en prosent av alle drap i USA i perioden 1998 til 2005 var giftdrapt – 523 drap ialt. Forskerne Greene Shepherd og Brian Ferslew merket seg imidlertid at det var en viss økning av giftdrap i denne perioden, og sa til Wall Street Journal:

– Vi vil kanskje aldri få vite den sanne forekomsten [av giftdrap] fordi noen tilfeller utvilsomt går under radaren eller unndrar seg klassifisering.

Giftig storpolitikk

Giftmord kan også ha storpolitiske dimensjoner.

Det mest spektakulære matdrapsforsøket noensinne sto kanskje en gruppe hevngjerrige Holocaust-overlevende for. I rettferdig harme over at så få ble straffet for uhyrlighetene som hadde foregått i nazistenes dødsleire, dannet de hevngruppen Nakam som gjennomførte hevndrap på tidligere SS-offiserer over hele Tyskland. Gruppens største plan - å forgifte drikkevannet i en rekke av Tysklands største byer – gjennomførte de aldri.

Men i 1946 fikk gruppen smuglet nok arsenikk inn i et bakeri som forsynte SS-fangeleiren Stalag 13, og lyktes i å pensle en dags forsyninger med brød til leiren.

New York Times rapporterte samme uke om at 1900 tyske krigsfanger var blitt forgiftet av arsenikk og var alvorlig syke. Den britiske avisen The Guardian skrev i 2008 at antallet døde aldri ble bekreftet, men at anslagene spenner fra noen hundre til tusen døde.

Russisk radioaktivitet

Britiske myndigheter mener nå at den russiske journalisten og tidligere etterretningsoffiseren Aleksander Litvinenko som i 2006 døde etter å ha fått i seg en dødelig dose av det radioaktive stoffet polonium, ble tatt av dage av russiske agenter som blandet stoffet i teen hans.

Den ukrainske opposisjonspolitikeren og tidligere presidenten i Ukraina Viktor Justsjenko opplevde også å bli forgiftet etter at han hadde gjennomført en vellykket valgkamp i 2004.  I motsetning til Litvinenko overlevde han forgiftsningsforsøket.

Litterære matmord

Mens giftdrap er vanskelig å slippe unna med i det virkelige liv, har mat som mordvåpen en stor rolle i litteraturen.

Den amerikanske kardiologen Douglas Lyle har i 20 år vært krimforfatteres hemmelige våpen i jakten på fiffige drapsmetoder. Han har æren for drap i bøker både av Gillian Flynn og Kate Atkinson, skrev The Wall Street Journal ifjor. Lyle sier selv han er svak for allergi som mordvåpen og har foreslått for krimforfatter Lee Goldberg å få et medlem av kabinpersonellet på et fly til å servere croissant dekket med peanøttstøv til et mordoffer. Et tilsvarende plot har muligens vært gjennomført i virkeligheten, da et indonesisk flyselskap i 2005 ble anklaget for å ha forgiftet en menneskerettighetsaktivist med arsenikk ombord i flyet.

Roald Dahl hadde en enklere metode. I novellen «Dypfryst» skildrer han konen som i raseri over at mannen ønsker å forlate henne, raskt slår ham ihjel med et dypfryst lammelår, for så å steke det og servere det til de etterforskende politimennene.

Det ultimate matmord, med andre ord.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.