Et hvitt lerret strekker seg gjennom det smale, avlange lokalet til gourmetrestauranten Contra på Manhattans Lower East Side. Fargesjatteringer danser over lerretet, lange papirruller henger ned fra taket, månen er projisert på glasset over utgangsdøren. Det lille lokalet er fullt av newyorkere med perfekt hår og dyre klær. Kveldens vertinne, Anne-Stine Bae (30) fra Nesodden, vandrer frem og tilbake gjennom lokalet, snakker med servitørene, forsikrer ventende om at bordet deres snart er klart.

– Vi er litt etter skjema, sier Bae.

Dette er Spectacle, et middagskonsept for én kveld, arrangert av Baes magasin Brutal. Sammen med lokale restauranter og kunstnere kommer hun opp med ulike menyer. Kveldens meny handler om kontraster: det mørke mot det lyse, det myke mot det sprø – kålrabi og krabbe, vanilje og bokhvete, varm suppe servert i glass med en stor isbit oppi.

Siden august 2014 har Bae utgitt Brutal Magazine, et kunstmagasin som blander mat og mote. Det startet som et sideprosjekt – egentlig er hun stylist. Men nå er magasinet i ferd med å bli en hovedbeskjeftigelse.

De tykke sidene inneholder alt fra portrettintervjuer med kjente kokker til essayistiske tekster om hvordan man skal spise godteri alene. Her er oppskrifter på «a pretty fucking good milkshake», ølkake med tequilasaus og tobakksrøyket havsalt, en perfekt kopp aeropresskaffe og den beste ertesuppen. I moteseriene spiller maten hovedrollen. Bildene besørges av motefotografer, og skribentene kommer både fra New York Times’ stilseksjon og matmagasinet Bon Appétit. Det er nettopp denne blandingen som har fått tungvektere som New York Times, New York Magazine, matmagasinet First We Feast og radioprogrammet «Snacky Tunes» til å gi Brutal entusiastisk omtale. Før jul ble magasinet nominert til beste uavhengige magasin av Stack Awards.

– Både mat og mote er sanselig, sier Bae.

– Du spiser, du smaker, du lukter, ser og føler. Det henger sammen. Alt handler om sanselige inntrykk og uttrykk.

Les i D2: Disse er verdens beste matmagasiner akkurat nå

Fem jobber

Bae har alltid vært glad i å uttrykke seg gjennom klær. Som seksåring gikk hun helst i Michael Jackson-kostyme (tenk hvite sokker og lakksko). Interessen for mote og styling skjøt fart da hun flyttet inn i et stort kunstnerkollektiv i København som 21-åring. Hun begynte på en toårig designskole i den danske hovedstaden, som tok henne til New York flere ganger, der hun jobbet for designere som Stine Goya og tok strøjobber i motebransjen.

Hun vurderte en karriere innen kaffe. Samtidig forsøkte Bae seg som stylist: Da en fotograf spurte om hun ville være med til Paris og lage en moteserie, sa hun ja med én gang.

– Innerst inne var det for å bevise for meg selv at jeg kunne klare meg på egen hånd.

Da hun dro til New York i 2011, vekslet Bae mellom å jobbe gratis for stylister og utenlandske moteblader og servere kafégjester i Brooklyn Heights. På et tidspunkt hadde hun fem jobber, blant annet som moteredaktør i livsstilsmagasinet Smug.

– Jeg løp fra jobb til jobb, til slutt sa det stopp. Jeg hadde hverken livsglede eller overskudd, ville bare pakke meg inn.

Ikke brutalt nok

«Det gjør vi!» tenkte Bae en ettermiddag i 2014, da hun satt hjemme i leiligheten i Brooklyn og bladde gjennom en bunke magasiner: «Vi lager et visuelt magasin om mat og mote!» I lang tid hadde hun ønsket å gjøre noe kreativt på egen hånd; sammen med venninnen Gheanna Emelia hadde hun snakket om å få til noe matrelatert med stil. En middagsklubb, kanskje?

– Jeg liker å lage mat, men kan ikke ta meg betalt for at folk skal komme og spise maten min, sier hun.

Bae ringte venninnen. En time senere satt de på stamkafeen og rev ut sider fra aviser og magasiner til inspirasjon. Der ble de sittende, og snart var kafeen blitt base for magasinet, som fikk arbeidstittelen Ritual.

– Det minnet litt for mye om alle andre magasiner, som Kinfolk og Gather – stilrene blader hvor alt er pent og perfekt, men dørgende kjedelig. Det var ikke brutalt nok, sier Bae.

Der kom navnet.

Så flau

To dager før slippfesten reiste hun opp til trykkeriet for å hente syv esker med 300 magasiner. Hun var spent. Men da hun åpnet en eske i taxien på vei tilbake til Brooklyn, raste det sammen for henne: Den knallgule fargen på omslaget var blitt okergul i trykken, den harde svartfargen var grå. Kvaliteten var elendig, bare matte, blasse farger.

– Jeg ringte mamma og hylgråt i telefonen. Jeg var så flau over å skulle vise dette til bidragsyterne og alle som hadde hjulpet oss. Vi hadde brukt penger fra egen lomme, spurt om masse vennetjenester, og så ble det seende sånn ut. Så stygt.

Å få trykket det på nytt før slippfesten var umulig. I ren desperasjon løp hun inn på en hobbybutikk. Der fant hun et gult PVC-ark som hun la over det blasse omslaget.

– Alle fargene ble saturerte, alt ble punchy.

I to dager satt hun og håndkuttet 300 PVC-ark, som hun limte på omslagene. Nå er plastcoveret blitt Brutals varemerke.

– Noen ganger kan kriseløsningen være redningen, sier Bae.

Magasinet, som utkommer to ganger i året, selges på museumsinstitusjoner som Tate Modern i London, Astrup Fearnley i Oslo og New Museum og MoMAs PS1 i New York. Men ideen om hva Brutal kan være, blir strukket; konsulentbyrå, middagsklubber og moteshow, samarbeid med kokker, kunstnere og restauranter – og til og med butikk.

Nicholas Morgenstern, eier av iskrembaren Morgenstern’s Finest Ice Cream, tilbød seg å samarbeide med Bae om å lage noen matarrangementer. Overskuddet gikk til trykking av magasinet.

– Det skjer egentlig aldri at folk bare tilbyr penger. Men miljøet her handler om samarbeid – hvis folk ser noe de liker, vil de være en del av det, forteller Bae.

– Jeg dagdrømmer mye, det har jeg alltid gjort, og i New York kan jeg drømme høyt og langt uten at noen tviler. Jeg kan pushe det jeg drømmer om, fordi de rundt meg gjør det samme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.