Mølleren Sylvia er som en smågodt­butikk for økologisk mat.

– Dette er egentlig en butikk jeg ønsket at noen andre skulle åpne, sier Elisabeth Tollisen (39).

Dispensere med mysli og morbær, spelt og pistasjnøtter. I hyller er tanker med eddik, olje og vaskemiddel; på et bord bugner det av biodynamiske beter rett fra jorden og fargesprakende mangold – og på disken står råhonning fra biene på taket av nabobygningen Kunstnernes Hus.

Den nyåpnede butikken Mølleren Sylvia nederst i Hegde­haugsveien i Oslo er en slags Lucky Lips for øko­logisk mat: Alt kan kjøpes i løsvekt.

100 gram havre? Helt fint. En kilo spelt, javisst, vil du ha det stenmalt på stedet? Har du med egen pose i plast, papir eller stoff, eller vil du kjøpe flaske eller glass i butikken?

Elisabeth Tollisens mål er bedre tilgang på det hun kaller naturlig dyrket mat, og helst mindre avfall.

For nordmenn kjøper mer mat enn de spiser. Hver fjerde handlepose går i søppelbøtten, viser tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Tollisen, egentlig fotograf, vokste opp i denne gaten og husker de to kolonialene som lå der den gang. I dag er området mellom St. Hanshaugen og Slottsparken nærmest en matørken, nesten uten en eneste skikkelig matbutikk. Og Tollisen var lei av å ta bilder og mer og mer opptatt av bærekraft og naturlighet.

– Jeg har kjæreste i Valdres, og jeg sitter på verandaen der og ser utover på de delene av naturen som brukes til landbruk og de delene som bare gror igjen. Norsk landbruk og de som holder det bratte terrenget åpent – jeg er så takknemlig for at de orker å stå i det. De er jo i nedgang hele tiden. Veldig mange drømmer om et småbruk. Jeg tror vi har lyst til å ha kortere vei fra der maten produseres til byen, sier Tollisen.

Det har falt på henne å åpne butikken hun drømte om, omtrent samtidig som butikken Holisten har åpnet i Mathallen med nesten samme konsept.

Tollisen mener flere butikker er bra – det kan få flere økologiske produsenter til å satse. Kanskje kan flere butikker samarbeide om transport og distribusjon, foreslår hun.

I kjøledisken i Hegdehaugsveien ligger meieriprodukter fra Røros og kjøtt fra Grøstad gris. For å få hylleplass hos Mølleren Sylvia – som forøvrig er oppkalt etter sangfuglen Sylvia Curruca, møller på norsk – må varene være øko­logiske og et modikum av kortreiste. Tollisen ønsker at mest mulig av varene skal komme fra Norge eller Europa.

– Jeg synes det er litt rart at alle frøene vi kjøper, er fra Kina, også de økologiske. Det står ofte bare hvor de er pakket, men hvis du sjekker, er de som regel fra Kina, sier Tollisen, som får brød fra en surdeigsbaker på Tøyen og planlegger ukentlige fiskekakedager og kokebokkrok i hjørnet.

Hun jobber for å få europeisk dyrket quinoa, og selger allerede hvitløk fra Valdres.

– Det er mye snakk om mattrygghet, men det får jeg litt laboratorietanker av. Jeg vil heller si mattrivsel, at man er trygg på det mans spiser og trives med tanken på hvor den kommer fra, at de som har laget maten ikke har hatt på seg verneutstyr, sier Tollisen. mollerensylvia.no

Les mer om mat og vin på Smak.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.