– På mange måter synes jeg at det er en kulturell skandale at Norge ikke har hatt et skikkelig mjøderi siden middelalderen. Vi er jo i utgangspunktet et mjødland, sier Stian Krog (41), styreleder for den ett år gamle mjødprodusenten, Mjøderiet.

Han står bredbent inne i Norges eldste gjenlevende industrihus, etablert 1859, i bydelen Ytre Arna i Bergen. Midt i lokalet til ølbryggeriet Lysefjorden Mikrobryggeri har de fått et lite hjørne til sin egen mjødproduksjon. 29. september når de en milepæl, da tre av deres mjødtyper lanseres på spesialbutikkene til Vinmonopolet.

Gudenes drikk

– Mjød er en sødmefylt, alkoholholdig drikk som lages på honning, vann og gjær, forteller Krog.

– De fleste forbinder nok mjødbegrepet med vikingtiden. Tradisjonelt sett var mjød kongenes og gudenes drikk, fordi honning var en eksklusiv vare. Fattigfolk måtte nøye seg med øl.

Krog har lenge vært aktiv i ølmiljøet på Vestlandet og var initiativtager for det årlige arrangementet Bergen Ølfestival. Likevel var det mjød som bergtok ham nok til å starte egen produksjon. I dag er han styreleder for bedriften sammen med en håndfull frivillige og fem andre styremedlemmer.

– Litt av motivasjonen til å starte Mjøderiet var at man knapt fikk tak i skikkelig mjød her i Norge. For noen år tilbake var det kun en dansk mjød på Vinmonopolet.

Etter å ha fått smake en mjød fra Polen, et land som har lange tradisjoner for mjødbrygging, fikk Krog blod på tann.

– Jeg ble forelsket i mjød. Både den søtlige smaken og bryggemetoden. Når man er hjemmebrygger får man ofte bryggeabstinenser og vil ha noe som står og brygger hele tiden. Mjød er raskere å brygge enn øl, så du kan hele tiden fornye og eksperimentere med smaker.

Krog tapper et glass av det kommende julebrygget.

Fargen er fremdeles grumsete i glasset, men lukter sterkt av julekrydder som nellik, kanel, appelsinskall og muskatnøtt. Siden oppstarten rundt juletider i fjor, har bryggeteamet smakt seg gjennom utallige variasjoner. Fra «Husets mjød» – en klassisk, søt, ukarbonert mjød med 12 prosent alkohol, til «Pasjonsfrukt», en mer lettdrikkelig og kullsyreholdig variant, som ble kåret til en av publikumsfavorittene under årets ølfestival i Bergen.

– Vi har også testet smakstilsetninger med alt fra banan, multer, salvie og lavendel og rosevann. De to sistnevnte smakte mer som duftlys og sjampo, sier Krog og ler høyt.

Av mer eksperimentelle, vellykkede sorter vil han trekke frem «Raspberry Decadence», en mjød med ristet kokos, vanilje, kakao og en liten dose habanero chili, og «Black Cherry Passion» som inneholder delvis syrnede kirsebær sammen med moreller og pasjonsfrukt.

– Å lansere mjød i Norge hadde nok ikke gått for 5–10 år siden, tror Krog.

– I dag har folk heldigvis blitt mer villige til å betale for nisjeprodukter og er mer åpne for nye smaker. I USA er mjød på stigende kurs og det har vokst frem i overkant av 400 mjøderier, forteller han.

I dag har folk heldigvis blitt mer villige til å betale for nisjeprodukter og er mer åpne for nye smaker

Også i Norge har utvalget av mjød blomstret. Ølprodusenter som Ægir, Eiker Ølfabrikk og Inderøy Gårdsbryggeri har lansert egne mjød.

Småskala

Den største utfordringen ved å lage mjød i Norge, er ifølge Krog, tilgangen på tilstrekkelig norsk honning.

– Problemet er at de fleste birøktere i Norge driver småskalaproduksjon. Når vi trenger 90 kg honning for å lage 200 liter mjød, sier det seg selv at det er utfordrende, sier Krog.

– Akkurat nå bruker vi en afrikansk variant, men på sikt ønsker vi å bruke norsk honning i stedet.

Han smiler.

– Det er jo engang slik at honningens opphav er mjødens svar på vinens «terroir».(Vilkår)